Siste dag i La Paz, og jeg sitter paa internettet.... Igaar var jeg paa noe som kalles Cholitawrestling.. Kvinnekamp, eller bitchfight.. En meget spesiell opplevelse. Det ble litt i ekstreme laget mot slutten da de kastet hverandre over til publikun, og det kom ut menn i grusomme kostymer med ferskt slaktet lamalaar som de denget rundt paa mennesker, ogsaa publikum! Det ble litt smaakaos, og jeg lop rundt for aa ungaa dem, og klarte heldigvis det. Like heldig var desverre ikke en petit engelskjente som ble slaatt flere ganger, og maatte til sykehuset med aapent saar rett under oyet.. ganske dramatisk, rett og slett, men absolutt en opplevelse jeg vil huske en stund.
Jeg var innom et museum her i sentrum, med "contemerary art". Var en kjempe kjekk tilfeldighet at jeg havnet der, og saa masse god kunst. Det var for det meste bolivianske kunstnere, mye pupper og Che. Men det var ogsaa noe som stakk seg ut som noe mer spesielt.
Imorgen reiser jeg til Costa Rica, endelig... Jeg haaper at helse og alt blir bedre nede paa lavlandet. Naa rumler magen faelt, og jeg har vaert her inne alt for lenge....
Skriver snart igjen. H
mandag 30. mars 2009
onsdag 25. mars 2009
Jeg husker godt Mariann og Mari i 5, 6, eller 7 klasse.. De hadde funnet ut at de skulle starte barnehjem i Bolivia. At det var akkurat Bolivia var en gaate, for det var bare et navn de nesten trodde de hadde funnet paa, og var superoverrasket da de fant det siden paa kartet.. Arbeidsfordelingen husker jeg ikke, men de engasjerte en hel del av oss jentene, og vi skulle strikke, lage mat og styre paa. De ante ikke hvor rett de hadde om behovet her iallefall. Aa si at ting her er haaplost, gjor det nettopp det, men det er saa naermt til haaploshet som jeg aldri har opplevd det. Det er aerlig talt vanskelig for meg aa vaere her oppe, fysisk, pga av hoyden - kroppen min faar ikke nok oksygen og jeg klarer rett og slett ikke bli frisk -, eller psykisk, fattigdommen slaar meg hardt i magen, og jeg blir rett og slett fysisk enda daarligere...
Igaar fikk jeg hore at en gutt paa barnehjemmet der Kristine, en av de norske jentene, jobber dode. Han kunne ikke snakke - han var stum, og hadde blitt kvalt av sitt eget oppkast i sovne.
Historier om barn som ble foreldrelose "litt og litt" pga foreldrenes alkoholisme. Barn som er kronisk forkjolet av den enkle grunn at de ikke bruker sokker. Tidligere president som ranet Den Nasjonale Bank og lever i sus og dus i USA et sted. Narkotikatrafikken som stadig vokser, kokaplanter tar over frukt- og gronnsaksplantasjonen. Det blir dyrere for bolivianeren aa leve med et ok kosthold siden import selvfolgelig er et dyrere alternativ.. Underernaering er den aller vanligste sykdommen her blandt barn, og 8 aaringer ser ut som de er 5..
Vi var ogsaa paa besok til det aller fattigste omraadet her i La Paz, "El Alto", en egen by, egentlig, som ligger 300 meter hoyere enn La Paz paa hoysletten. Barna der er nydelige og glade og tilsynelatende fulle av livslyst. Jeg og Helena var hjemme hos en familie paa 7, og kampen om aa overleve gjemmer seg bak husveggene og mange lag med klaer. Foreldrene har et lite laan i banken som de ikke klarer aa betale ned, fordi de sitter paa gaten og selger gensre til 1 krone og 50 ore, eller bygger veier og blir betalt 4 kroner meteren... Smaa barn paa 3-4 aar sitter hjemme helt aleine mens mor er ute paa arbeid, faar minimalt med tilsyn. Alt dette, og daarlig hygiene, ingen som helst form for helseordning, dvs denne ordningen er bare alt for dyr for dem som i utgangspunketet ikke eier naalen i veggen. Det er rett og slett bare vondt aa se det. Den politiske situasjonen er nearmest latterlig. Den nyvalgte presidenten symatiserer med de fattige, saa han har rett og slett annsatt sin gode venninde uutdannet husmor som justisminister! Korrupsjon, egoisme, daarlige beslutninger fra staten.... Jeg tror jeg befinner meg i helvete paa jord. Og likevel har jeg det godt som fy... Masse inntrykk og vonde historier og bilder....
Helena Lilleaas tar godt vare paa meg da. Hun har vaert her i nesten to maaneder og er for aa si det teit, "vant til det". Men hun sier mye bra.. Det lille vi gjor, vi maa tro at det er bra det og, ikke glemme gleden vi har spredt ilopet av en dag.. Helena og familien gav en pengesum til arbeidet hun var med paa oppe paa El Alto. Det var ingen voldsom sum, men alt man fikk kjopt for dem var flott! De kjopte ulltepper, ris, sukker, pasta og olje til 7 familier! Dette var de aller fattigste familiene paa daghjemmet, og aa faa lov aa vaere med aa se gleden i oynene deres da de fikk disse enkle tingene var nydelig. Jeg faar prove aa ta med meg dette, og naere haapet om en bedre fremtid for dem her i La Paz og El Alto...
Jeg vet ogsaa hva 23. mars er.... Det er "dia del mar", havets dag. Det er ingen feiring, men mer et minne om det de en gang hadde for chilenerne tok kystomraadene deres.
Jeg merker at savnet hjem oker... Og jeg er mektig lei av hoyden... Med et lite haap, H
Igaar fikk jeg hore at en gutt paa barnehjemmet der Kristine, en av de norske jentene, jobber dode. Han kunne ikke snakke - han var stum, og hadde blitt kvalt av sitt eget oppkast i sovne.
Historier om barn som ble foreldrelose "litt og litt" pga foreldrenes alkoholisme. Barn som er kronisk forkjolet av den enkle grunn at de ikke bruker sokker. Tidligere president som ranet Den Nasjonale Bank og lever i sus og dus i USA et sted. Narkotikatrafikken som stadig vokser, kokaplanter tar over frukt- og gronnsaksplantasjonen. Det blir dyrere for bolivianeren aa leve med et ok kosthold siden import selvfolgelig er et dyrere alternativ.. Underernaering er den aller vanligste sykdommen her blandt barn, og 8 aaringer ser ut som de er 5..
Vi var ogsaa paa besok til det aller fattigste omraadet her i La Paz, "El Alto", en egen by, egentlig, som ligger 300 meter hoyere enn La Paz paa hoysletten. Barna der er nydelige og glade og tilsynelatende fulle av livslyst. Jeg og Helena var hjemme hos en familie paa 7, og kampen om aa overleve gjemmer seg bak husveggene og mange lag med klaer. Foreldrene har et lite laan i banken som de ikke klarer aa betale ned, fordi de sitter paa gaten og selger gensre til 1 krone og 50 ore, eller bygger veier og blir betalt 4 kroner meteren... Smaa barn paa 3-4 aar sitter hjemme helt aleine mens mor er ute paa arbeid, faar minimalt med tilsyn. Alt dette, og daarlig hygiene, ingen som helst form for helseordning, dvs denne ordningen er bare alt for dyr for dem som i utgangspunketet ikke eier naalen i veggen. Det er rett og slett bare vondt aa se det. Den politiske situasjonen er nearmest latterlig. Den nyvalgte presidenten symatiserer med de fattige, saa han har rett og slett annsatt sin gode venninde uutdannet husmor som justisminister! Korrupsjon, egoisme, daarlige beslutninger fra staten.... Jeg tror jeg befinner meg i helvete paa jord. Og likevel har jeg det godt som fy... Masse inntrykk og vonde historier og bilder....
Helena Lilleaas tar godt vare paa meg da. Hun har vaert her i nesten to maaneder og er for aa si det teit, "vant til det". Men hun sier mye bra.. Det lille vi gjor, vi maa tro at det er bra det og, ikke glemme gleden vi har spredt ilopet av en dag.. Helena og familien gav en pengesum til arbeidet hun var med paa oppe paa El Alto. Det var ingen voldsom sum, men alt man fikk kjopt for dem var flott! De kjopte ulltepper, ris, sukker, pasta og olje til 7 familier! Dette var de aller fattigste familiene paa daghjemmet, og aa faa lov aa vaere med aa se gleden i oynene deres da de fikk disse enkle tingene var nydelig. Jeg faar prove aa ta med meg dette, og naere haapet om en bedre fremtid for dem her i La Paz og El Alto...
Jeg vet ogsaa hva 23. mars er.... Det er "dia del mar", havets dag. Det er ingen feiring, men mer et minne om det de en gang hadde for chilenerne tok kystomraadene deres.
Jeg merker at savnet hjem oker... Og jeg er mektig lei av hoyden... Med et lite haap, H
mandag 23. mars 2009
Etter over en uke her i La Paz har jeg faatt mange nye venner, jeg har sett fine ting og steder, og jeg har sett ting som ikke har vaert noe fint i det hele tatt! Jeg har luktet mer enn jeg kunne onske jeg hadde, og jeg har vasket meg mer paa hendene enn noen gang.. Det er faktisk slik at det lukter kloakk nesten uansett hvilke gate du gaar ned her i La Paz. Jeg ser folk som urinerer og gjor fra seg paa gaten midt paa lyse dagen. Det er frastotende, og legger ikke demper paa den allerede fryktelige lukten som hele tiden sitter i nesen. Mennesker som ikke har vasket seg paa alt for lenge, det ser ut som om skitten er grodd seg fast i dem. Fattigdommen og kulden gjor alt haaplost, paa en maate. Det er ikke veldig kaldt her, men kanskje en 15 grader paa dagtid, litt varmere om solen er ute, men det er ikke saa ofte siden det forstatt er regntid..
Misjonsalliansen har noenogtyve voluntorer her i La Paz, som jeg har blitt kjent med. Arbeidet, pengene og tiden de legger ned her er beundringsverdig!! De betaler enkelt forklart for aa jobbe 7-8 timer 4-5 dager i uken med hjemlose, paa skoler, osv. Det er flotte mennesker som gjor en utrolig innsats...
Jeg bor i en leilighet naa, i et omraade som heter Miraflores, ikke den flotteste delen av La Paz, men heller ikke den vaerste... Jeg har faatt lov til aa bo hos Helena Lilleaas, og sammen har vi saa langt hatt det veldig kjekt sammen!
Igaar tok jeg farvell med de danske jentene, Sanne og Marianne. Det var trist, men siden vi bor saa naerme hjemme, kommer vi nok helt sikkert til aa treffes igjen! Det er ihvertfall planen, reunion paa Roskilde eller noget..:)
Helena L kjopte en fiolin igaar. Den kjopte hun til en jente hun har blitt kjent med her som en gang fortalte henne at aa spille fiolin var den storste drommer hun hadde. Noen av de norske voluntorene, tre av jentene der, spiller fiolin, og har sagt seg villige til aa gi henne timer den tiden de er her! Sykt kult, syntes jeg... :)
Det er en feiring paa gang her denne helgen... Det er vel hoveddag i dag, den 23. mars. Vet faktisk ikke helt sikkert hva det gaar ut paa. Har spurt flere bolivianere, politifolk, taxisjaaforer, og de sier litt forskjellige ting.. Noen sier det er fodselsdagen til en eller annen tidligere, viktig politiker, og andre sier de feirer frigjoringen fra Chile 200 aar siden.. Jeg vet ikke, men show er det iallefall.. De marsjerer og spiller ivei paa alle mulige intrumenter, og alle de forskjellige sangene de spiller samtidig danner tilsammen en bra vekkerklokke - man orker ikke ligge aa hore paa det, saa man gaar like gjerne utenfor og ser paa paraden. Militaer folk, karnevaldrakter, sho og hei!
Savner dere der hjemme, selv om jeg vet at vi sees igjen snart... :)
KLem H
Misjonsalliansen har noenogtyve voluntorer her i La Paz, som jeg har blitt kjent med. Arbeidet, pengene og tiden de legger ned her er beundringsverdig!! De betaler enkelt forklart for aa jobbe 7-8 timer 4-5 dager i uken med hjemlose, paa skoler, osv. Det er flotte mennesker som gjor en utrolig innsats...
Jeg bor i en leilighet naa, i et omraade som heter Miraflores, ikke den flotteste delen av La Paz, men heller ikke den vaerste... Jeg har faatt lov til aa bo hos Helena Lilleaas, og sammen har vi saa langt hatt det veldig kjekt sammen!
Igaar tok jeg farvell med de danske jentene, Sanne og Marianne. Det var trist, men siden vi bor saa naerme hjemme, kommer vi nok helt sikkert til aa treffes igjen! Det er ihvertfall planen, reunion paa Roskilde eller noget..:)
Helena L kjopte en fiolin igaar. Den kjopte hun til en jente hun har blitt kjent med her som en gang fortalte henne at aa spille fiolin var den storste drommer hun hadde. Noen av de norske voluntorene, tre av jentene der, spiller fiolin, og har sagt seg villige til aa gi henne timer den tiden de er her! Sykt kult, syntes jeg... :)
Det er en feiring paa gang her denne helgen... Det er vel hoveddag i dag, den 23. mars. Vet faktisk ikke helt sikkert hva det gaar ut paa. Har spurt flere bolivianere, politifolk, taxisjaaforer, og de sier litt forskjellige ting.. Noen sier det er fodselsdagen til en eller annen tidligere, viktig politiker, og andre sier de feirer frigjoringen fra Chile 200 aar siden.. Jeg vet ikke, men show er det iallefall.. De marsjerer og spiller ivei paa alle mulige intrumenter, og alle de forskjellige sangene de spiller samtidig danner tilsammen en bra vekkerklokke - man orker ikke ligge aa hore paa det, saa man gaar like gjerne utenfor og ser paa paraden. Militaer folk, karnevaldrakter, sho og hei!
Savner dere der hjemme, selv om jeg vet at vi sees igjen snart... :)
KLem H
tirsdag 17. mars 2009
Jon Magnus Stenberg, takk for gode minner.. Hvil i fred.
La Paz er en meget spesiell by.. Det er lite typisk det jeg allerede har sett av soramerika.. Saa mye liv i gaten, folk og biler og boder overalt!
Etter Inkatrail, som sagt en utrolig spesiell opplevelse, kom vi til "agua caliente" hvor jeg fikk min aller forste profesjonelle massasje! Det var utrolig deilig etter tre dager med sekk paa ryggen, og saare fotter. Et par dager etter dro jeg og 6 andre fra gruppen sor-vest for Cusco og raftet! Vi raftet i gradene 3-4, 5 er hoyste grad! Det var utrolig kjekt, og baaten jeg var i "surfet" ogsaa paa en bolg i lven, det var veldig vaatt, men sykt fett! Mot slutten hoppet vi uti det 13 grader kalde vannet og bodyraftet i 10 min nedover elven i susende fart! Vi hadde alle vaatdrakter paa, men ble selvfolgelig likevell vaate. Jeg ble veldig kald, og fikk ikke varmen i meg for seint paa kvelden, da hadde jeg feber, og var litt for varm.. Det var likevel verdt det, synes jeg.. Ligge aa flyte nedover en elv og se opp paa Andesfjellene rundt meg - fantastisk!!
Etter et par sengeliggende dager, og en illevarslende diagnose, salmonelle og tyfoidfeber, og antibiotika, foler jeg meg helt frisk! Jeg fortsetter likevel antibiotikakuren helt ut.. Om det var salmonella eller ikke vet jeg ikke enda, men jeg faar de endelige resultatene paa mail om et par dager.
Etter Cusco dro vi 8 timer med buss til Puno, lake Titicaca. Det er utrolig at en innsjo kan vaere saa stor, som havet, er den.. Og ikke nok med det, men den ligger nesten 4000 moh!!! Nydelig sted, og menneskene her er flotte. Vi var paa "homestay" en natt. Da bodde vi to og to hjemme hos en familie og spiste middag med de, pratet litt, (spansken min skulle saa gjerne vaert bedre, men haandordboken hjalp godt ;)), saa fikk vi prove nasjonaldrakter, elle hva det naa er. Det var kult! Har kule bilder fra det, og ja, jeg skal snart faa lagt ut bilder! De bor virkelig i helt enkle hus, og til middag var det stekt egg og ris. Toalettet var et hull i bakken, 100 meter fra huset.
Naa er jg som sagt i La Paz, Bolivia! Det er flott, men ogsaa veldig trist! Igaar tok vi farvell med alle de gode vennene vi ha faatt paa denne turen. Aller mest kommer jeg nok til aa savne Sara, min romvenninde som jeg er blitt saa glad i! Hun bor heldigvis i Sverige, saa et helgebesok er ikke umulig! Jeg bor naa sammen med to danske jenter fra GAP-gruppen (GAP = great advanture people) paa et hostell naer sentrum. Jeg haaper aa treffe paa Helena Lillaas, en venninde fra Bergen, imorgen, de danske jentne eiser videre til Buenos Aires om et par dager..
Igaar var en veldig bra dag, bortsett fra en taarevaat kveld med takk og farvell! Vi dro en times tid utenfor La Paz, jeg og 7 andre fra gruppen, med sykler og utstyr, og syklet "death road". 3000 hoydemetre downhill, 64 km, 4 timer! Utrolige scenarier, fost hoyfjell, siden jungelaktig landskap! Veien vi syklet paa var en to - fire meters bred grusvei, med mange hundre meters dropp paa venstre side!! Armene mine er helt utslitt idag etter all bremsing og bar det aa hold seg fast til rattet! Da vi kom frem badet vi i et basseng, og spist lunsj paa et hotell. Vaeret var bra, vi ha stort sett vaert veldig heldig med vaeret, faktisk! Det var en straalende dag, masse bilder fra dette ogsaa!
Naa skal vi ta livet med ro et par dager, for det har vaert mye som ha skjedd de siste ukene.. Kanskje vi stikker en tur ned paa makedet, og shopper litt.. Hvem vet.. Det blir sikkrt bra! :)
Og ja, jeg suger alt til meg, og jeg elsker dette!! Studere til hosten, eller..? :)
og Johannes, Gratulerer saaaaa masse med dagen aller verdens beste lillebror! Elsker deg gutten min:)
Jeg for forresten besok om et par uker, paa Costa Rica, faktisk.. Mr Karl Eirik Hordnes kommer og er med meg der i to uker!!! 3 April blir en stor dag! :)
Jeg skriver nok snart igjen,
Klem H
La Paz er en meget spesiell by.. Det er lite typisk det jeg allerede har sett av soramerika.. Saa mye liv i gaten, folk og biler og boder overalt!
Etter Inkatrail, som sagt en utrolig spesiell opplevelse, kom vi til "agua caliente" hvor jeg fikk min aller forste profesjonelle massasje! Det var utrolig deilig etter tre dager med sekk paa ryggen, og saare fotter. Et par dager etter dro jeg og 6 andre fra gruppen sor-vest for Cusco og raftet! Vi raftet i gradene 3-4, 5 er hoyste grad! Det var utrolig kjekt, og baaten jeg var i "surfet" ogsaa paa en bolg i lven, det var veldig vaatt, men sykt fett! Mot slutten hoppet vi uti det 13 grader kalde vannet og bodyraftet i 10 min nedover elven i susende fart! Vi hadde alle vaatdrakter paa, men ble selvfolgelig likevell vaate. Jeg ble veldig kald, og fikk ikke varmen i meg for seint paa kvelden, da hadde jeg feber, og var litt for varm.. Det var likevel verdt det, synes jeg.. Ligge aa flyte nedover en elv og se opp paa Andesfjellene rundt meg - fantastisk!!
Etter et par sengeliggende dager, og en illevarslende diagnose, salmonelle og tyfoidfeber, og antibiotika, foler jeg meg helt frisk! Jeg fortsetter likevel antibiotikakuren helt ut.. Om det var salmonella eller ikke vet jeg ikke enda, men jeg faar de endelige resultatene paa mail om et par dager.
Etter Cusco dro vi 8 timer med buss til Puno, lake Titicaca. Det er utrolig at en innsjo kan vaere saa stor, som havet, er den.. Og ikke nok med det, men den ligger nesten 4000 moh!!! Nydelig sted, og menneskene her er flotte. Vi var paa "homestay" en natt. Da bodde vi to og to hjemme hos en familie og spiste middag med de, pratet litt, (spansken min skulle saa gjerne vaert bedre, men haandordboken hjalp godt ;)), saa fikk vi prove nasjonaldrakter, elle hva det naa er. Det var kult! Har kule bilder fra det, og ja, jeg skal snart faa lagt ut bilder! De bor virkelig i helt enkle hus, og til middag var det stekt egg og ris. Toalettet var et hull i bakken, 100 meter fra huset.
Naa er jg som sagt i La Paz, Bolivia! Det er flott, men ogsaa veldig trist! Igaar tok vi farvell med alle de gode vennene vi ha faatt paa denne turen. Aller mest kommer jeg nok til aa savne Sara, min romvenninde som jeg er blitt saa glad i! Hun bor heldigvis i Sverige, saa et helgebesok er ikke umulig! Jeg bor naa sammen med to danske jenter fra GAP-gruppen (GAP = great advanture people) paa et hostell naer sentrum. Jeg haaper aa treffe paa Helena Lillaas, en venninde fra Bergen, imorgen, de danske jentne eiser videre til Buenos Aires om et par dager..
Igaar var en veldig bra dag, bortsett fra en taarevaat kveld med takk og farvell! Vi dro en times tid utenfor La Paz, jeg og 7 andre fra gruppen, med sykler og utstyr, og syklet "death road". 3000 hoydemetre downhill, 64 km, 4 timer! Utrolige scenarier, fost hoyfjell, siden jungelaktig landskap! Veien vi syklet paa var en to - fire meters bred grusvei, med mange hundre meters dropp paa venstre side!! Armene mine er helt utslitt idag etter all bremsing og bar det aa hold seg fast til rattet! Da vi kom frem badet vi i et basseng, og spist lunsj paa et hotell. Vaeret var bra, vi ha stort sett vaert veldig heldig med vaeret, faktisk! Det var en straalende dag, masse bilder fra dette ogsaa!
Naa skal vi ta livet med ro et par dager, for det har vaert mye som ha skjedd de siste ukene.. Kanskje vi stikker en tur ned paa makedet, og shopper litt.. Hvem vet.. Det blir sikkrt bra! :)
Og ja, jeg suger alt til meg, og jeg elsker dette!! Studere til hosten, eller..? :)
og Johannes, Gratulerer saaaaa masse med dagen aller verdens beste lillebror! Elsker deg gutten min:)
Jeg for forresten besok om et par uker, paa Costa Rica, faktisk.. Mr Karl Eirik Hordnes kommer og er med meg der i to uker!!! 3 April blir en stor dag! :)
Jeg skriver nok snart igjen,
Klem H
mandag 9. mars 2009
Det var en utrolig fin tur! 45 km, tre dager mange hoydemetre opp og ned. Fjell saa langt oye kan se. Fra fuktig regnskog til gront hoyfjell.. Aa vandre i andesfjellene har virkelig vaert et hoydepunkt paa turen saalangt! Saa vakkert, "big bang" blir liksom litt idioti med den utsikten... og godt aa bruke kroppen litt ogsaa!! Vi hadde regn to dager, men det var mest nattetider, og etter vi var ferdig med dagens marsj... Maten paa turen var helt utrolig. Hvordan de klarte aa mekke mat til saa mange mennesker, saa mange maaltider om dagen, og saa god mat, er vanskelig aa forstaa... Det aa lage maten "in the middle of nowhere" er en ting. Noe annet er at de baerte maten for alle dagene hele veien.. Det var ikke noe supermarked eller noe som helst egentlig noen av stedene vi campet.. Vi hadde portere, eller baerere som baerte det meste av tingene vaare, og alle teltene, all maten og alt utstyret alle dagene. De var akkurat som smaa "umpalompas" fra Charlies sjokoladefabrikk. Smaa menn som lop forbi oss med 20 kilo paa ryggen hver, ned til campsiten og satt opp telt og laget mat og gjorde alt for at vi skulle ha det bra. Hver dag vekket de oss med cocotea paa "sengen", det vil si vi hadde ikke senger altsaa, det var mer en tynn oppblaasbar madrass.. Jeg fikk ikke sove noe saerlig paa turen, saa da siste dag og Machu Pichu kom, var jeg ganske trott.. Vi hadde "24-hour challange" denne dagen. Det gikk ut paa at vi stod opp halv fire paa natten for aa se soloppgangen komme over Machu Pichu, og saa skulle man holde det gaaende til halv fire med fest og feiring natten etter. Vi saa ingen soloppgang siden det poste ned masse jungelregn den natten. Vi saa heller et omtaaket Machu Pichu da vi kom opp etter de to siste timene med "hiking". Det var et eventyrlig syn! Har alltid vaert saa fascinert av Machu Pichu, og det var sykt kult aa vaere der! Det er et minne jeg vil huske saa lenge jeg lever! Jeg fikk ogsaa noen gode bilder, tror jeg, tenker kanskje aa forstorre noen naar jeg kommer hjem, saa kan jeg henge de opp i leiligheten min, naar den tid kommer :)!
Naa er jeg veldig trott og litt fyllesyk... Feiringen igaar var lang, men vi hadde det veldig goy! Gruppen jeg er med i klikker stort sett veldig bra, og da vi campet ble vi liksom enda bedre kjent. Det var veldig kjekt!! Naa skal jeg sove litt til, er fortsatt trott og sliten etter tur og fest..
Savner hjem naa, det er forstatt lenge igjen til jeg kommer tilbake, og merker at det er trist...
Gleder meg hvertfall veldig til aa se alle sammen igjen!!
Klemmer fra en litt utslitt H
Naa er jeg veldig trott og litt fyllesyk... Feiringen igaar var lang, men vi hadde det veldig goy! Gruppen jeg er med i klikker stort sett veldig bra, og da vi campet ble vi liksom enda bedre kjent. Det var veldig kjekt!! Naa skal jeg sove litt til, er fortsatt trott og sliten etter tur og fest..
Savner hjem naa, det er forstatt lenge igjen til jeg kommer tilbake, og merker at det er trist...
Gleder meg hvertfall veldig til aa se alle sammen igjen!!
Klemmer fra en litt utslitt H
mandag 2. mars 2009
Ja, da har jeg vaert her i Peru i en hel uke! Dette landet er virkelig noget for seg selv. Likesaa er folket som bor her!! Det er ikke noe som heter sorvice paa restaurantene her, mangelen paa den er iallefall stor! Alle bestiller, vi er en gruppe paa 17 tilsammen med guiden vaar, og saa kommer de med mat til en, eller to. Saa gaar det en lang stund, saa kommer de med mat til to-tre stk til, og saann gaar det. Omtrent naar halvparten har faatt maten sin, kommer de med drikken. Det er virkelig ikke Peppes standar, selv om ikke den er saa mye aa skryte av!
Paa den ene restauranten vi var aa spiste, fortalte guiden vaar, Manuel, oss om en tidligere servitor paa samme sted. Han kunne komme ut med en rett og sporre hvem som skulle ha den, og saa kunne det hende at ingen hadde bestilt den, og han begynte aa prove aa selge den til en billigere penge! Rett etter at han hadde fortalt oss om denne mannen, kommer en dame ut og trenger halvparten av bestillingene om igjen! Matt, en australsk fyr i gruppen, hadde bestilt et glass rodvin, men ville gjerne bytte. Det var mer en greit siden de ikke hadde mer vin igjen! Og slik fortsatte det hele kvelden.. Aldri har jeg opplevd mer rot paa en restaurant enn der. Manuel fortalte om et annet sted, som var eid av en flokk med brodre som aldri kunne bli enige. De hadde mange forskjellige temaer i restauranten, men ikke hadde de kjokken eller bar! De hadde likevel alle mulige retter paa menyen. Det de gjorde, var aa lope til naborestaurantene og kjopte retten folk bestilte der! Utrolig, men slik er det visst her i Peru. Taxisjaaforen vaar stopppet helt plutselig hinn dagen, han skulle ikke lenger! De hadde ikke andre skoen naar svenkse Sara skulle kjope seg Reedbook.. Men folk er bekymringsfrie, det er iallefall sikkert.
De siste dagene har vi besokt Pisco, hjemstedet til Coricol(snegle) - eller Manuel. Det var et sterkt jordskjelv der for ca to aar siden. 15. aug. 2007 odela 20 av 30 hosteller og hoteller i byen. Hele byen ser ut som orken, alt er stovete, odelagt og stygt, egentlig. Vi hadde likevel noen veldig fine dager der. Vi ble litt kjent med hverandre i gruppen. Jeg henger for tiden mest med et australsk ektepar, nygifte saadan paa 19 og 22, Matt og Caris, og to engelske unggutter paa 22, Ashley og Casey. Vi har det veldig kjekt, og jeg har havnet i en bra gruppe!
Hinn dagen dro vi tidlig ut mot havet og dro ut med baat. Ikke det aller beste valget vi tok dagen for da vi spilte blackJack men pisco shots, men, jeg har tydeligvis en sterk mage, saa jeg klarte meg fint! Vi saa en himmel fylt med fulger av alle slag! Det var pingviner og pelikaner og mange andre fugler jeg enda ikke kan nevne med navn.. Og vi saa sjolover, noen mer opptatt enn andre (vi kom i parringens tid). Senere samme dag dro vi ut i orkenen. Det er spesielt her i Peru, hvordan orken og hav ligger rett ved hverandre.. I orknen kjorte vi bungybil og jeg fikk sitte paa med "the crazy driver", og bilen jeg satt i hoppet over fem meter to ganger!! Da snakker vi adrenalin.. Det ble mye sand etterhvert da vi i tillegg stod paa sandboarding, dvs jeg laa mer paa magen, siden det var vanskeligere aa staa. Og saa dro vi i basseng og slappet av et par timers tid med gratisk sourpisco paa bassengkanten. Der traff jeg en hollender som laerte meg masse om Nietche, og vi to hadde en veldig dyp og fin samtale den lille timen vi pratet.
Vi har ogsaa kjort en del buss. Igaar dro vi for aa se verdens dypeste canyen paa 3000 meter, det var spektakulaert det, men om det var verdt seks og en halv time paa humpete, trange veier uten gjerde paa venstresiden, og MANGE meter rett ned, er en annen sak. Vi saa condorer ogsaa da. Den storste opplevelsen for meg ble aa oppleve aa sove 3800 m.o.h. og passere 4900!! Landskapet der oppe var ogsaa utrolig vakkert! Endelig fikk vi se ogsaa en gronn del av Peru, og det var rett og slett flott! Gaardene gaar oppover i fjellet, og det dyrkes alt mulig rart paa trapper opp i fjellet. Gamle ruiner her og der etter gammel tid, folk som gaar rundt i nasjonaldrakten naar de hoster frukter. Paa steingjerdene vokser det kaktuser, og esler, lamaer og allpakka vandrer rundt omkring overalt. Den ene kvelden fikk vi ogsaa ta del i siste del av festivitetene deres for regnsesongen setter igang for fullt. Hele Plaza de Armas - hovedplassen kalles saa uansett hvilke by du drar til her i Peru -, var fylt med stivpyntede menn, kvinner og barn som danset rundt til et grusomt braak av forskjellige, usynkroniserte musikere paa alle hjorner rundt paa plassen. Alt dette paa tross av at det regnet og var skikkelig kaldt!!
Mange har sletet med mageproblemer i gruppen allerede. Jeg har nok vaert heldig saadann, selv om jeg ogsaa har hatt noen ikke fult saa kjekke besok paa toalettet. Jeg har vaert/er litt forskjolet, men jeg kan liksom ikke tenke paa det, tenker jeg. Hoydesyk ble jeg heller ikke saa mye, men jeg merker at jeg er spent til Inkatrail som starter om to dager. Den tynne luften gjor meg fort andpusten, og jeg lurer paa hvordan det blir naar vi virkelig skal gaa lange strekninger.
Masse god mat spiser jeg iallefall, og jeg faar prove masse lokalmat, og typiske Peruianske retter og viner! Lomo saltado, avokado fylt med kremet kylling, er favorittene saalangt. Og Gato Blanco, en meget smakfull hvitvin fra Chile.. Imorgen reiser vi til Kusko, vi skal mote opp klokken 5 imorgen tidlig, samme som vi maatte staa opp i dag. For meg er det jo heller seint enn tidlig, men det er jo hvis jeg ikke har lagt meg for natten... Det planlegger jeg forresten aa gjore idag, jeg maa jo ruste meg opp til Machu Pichu!! :)
Mye som skjer hele tiden naa, paa en helt annen maate enn tidligere paa mitt eventyr.. Jeg prover aa henge med og faa med meg saa mye som mulig!! Jeg tenker paa alle hjemme..
Hilsner fra 2800 moh, paa andre siden av jorden, H
Paa den ene restauranten vi var aa spiste, fortalte guiden vaar, Manuel, oss om en tidligere servitor paa samme sted. Han kunne komme ut med en rett og sporre hvem som skulle ha den, og saa kunne det hende at ingen hadde bestilt den, og han begynte aa prove aa selge den til en billigere penge! Rett etter at han hadde fortalt oss om denne mannen, kommer en dame ut og trenger halvparten av bestillingene om igjen! Matt, en australsk fyr i gruppen, hadde bestilt et glass rodvin, men ville gjerne bytte. Det var mer en greit siden de ikke hadde mer vin igjen! Og slik fortsatte det hele kvelden.. Aldri har jeg opplevd mer rot paa en restaurant enn der. Manuel fortalte om et annet sted, som var eid av en flokk med brodre som aldri kunne bli enige. De hadde mange forskjellige temaer i restauranten, men ikke hadde de kjokken eller bar! De hadde likevel alle mulige retter paa menyen. Det de gjorde, var aa lope til naborestaurantene og kjopte retten folk bestilte der! Utrolig, men slik er det visst her i Peru. Taxisjaaforen vaar stopppet helt plutselig hinn dagen, han skulle ikke lenger! De hadde ikke andre skoen naar svenkse Sara skulle kjope seg Reedbook.. Men folk er bekymringsfrie, det er iallefall sikkert.
De siste dagene har vi besokt Pisco, hjemstedet til Coricol(snegle) - eller Manuel. Det var et sterkt jordskjelv der for ca to aar siden. 15. aug. 2007 odela 20 av 30 hosteller og hoteller i byen. Hele byen ser ut som orken, alt er stovete, odelagt og stygt, egentlig. Vi hadde likevel noen veldig fine dager der. Vi ble litt kjent med hverandre i gruppen. Jeg henger for tiden mest med et australsk ektepar, nygifte saadan paa 19 og 22, Matt og Caris, og to engelske unggutter paa 22, Ashley og Casey. Vi har det veldig kjekt, og jeg har havnet i en bra gruppe!
Hinn dagen dro vi tidlig ut mot havet og dro ut med baat. Ikke det aller beste valget vi tok dagen for da vi spilte blackJack men pisco shots, men, jeg har tydeligvis en sterk mage, saa jeg klarte meg fint! Vi saa en himmel fylt med fulger av alle slag! Det var pingviner og pelikaner og mange andre fugler jeg enda ikke kan nevne med navn.. Og vi saa sjolover, noen mer opptatt enn andre (vi kom i parringens tid). Senere samme dag dro vi ut i orkenen. Det er spesielt her i Peru, hvordan orken og hav ligger rett ved hverandre.. I orknen kjorte vi bungybil og jeg fikk sitte paa med "the crazy driver", og bilen jeg satt i hoppet over fem meter to ganger!! Da snakker vi adrenalin.. Det ble mye sand etterhvert da vi i tillegg stod paa sandboarding, dvs jeg laa mer paa magen, siden det var vanskeligere aa staa. Og saa dro vi i basseng og slappet av et par timers tid med gratisk sourpisco paa bassengkanten. Der traff jeg en hollender som laerte meg masse om Nietche, og vi to hadde en veldig dyp og fin samtale den lille timen vi pratet.
Vi har ogsaa kjort en del buss. Igaar dro vi for aa se verdens dypeste canyen paa 3000 meter, det var spektakulaert det, men om det var verdt seks og en halv time paa humpete, trange veier uten gjerde paa venstresiden, og MANGE meter rett ned, er en annen sak. Vi saa condorer ogsaa da. Den storste opplevelsen for meg ble aa oppleve aa sove 3800 m.o.h. og passere 4900!! Landskapet der oppe var ogsaa utrolig vakkert! Endelig fikk vi se ogsaa en gronn del av Peru, og det var rett og slett flott! Gaardene gaar oppover i fjellet, og det dyrkes alt mulig rart paa trapper opp i fjellet. Gamle ruiner her og der etter gammel tid, folk som gaar rundt i nasjonaldrakten naar de hoster frukter. Paa steingjerdene vokser det kaktuser, og esler, lamaer og allpakka vandrer rundt omkring overalt. Den ene kvelden fikk vi ogsaa ta del i siste del av festivitetene deres for regnsesongen setter igang for fullt. Hele Plaza de Armas - hovedplassen kalles saa uansett hvilke by du drar til her i Peru -, var fylt med stivpyntede menn, kvinner og barn som danset rundt til et grusomt braak av forskjellige, usynkroniserte musikere paa alle hjorner rundt paa plassen. Alt dette paa tross av at det regnet og var skikkelig kaldt!!
Mange har sletet med mageproblemer i gruppen allerede. Jeg har nok vaert heldig saadann, selv om jeg ogsaa har hatt noen ikke fult saa kjekke besok paa toalettet. Jeg har vaert/er litt forskjolet, men jeg kan liksom ikke tenke paa det, tenker jeg. Hoydesyk ble jeg heller ikke saa mye, men jeg merker at jeg er spent til Inkatrail som starter om to dager. Den tynne luften gjor meg fort andpusten, og jeg lurer paa hvordan det blir naar vi virkelig skal gaa lange strekninger.
Masse god mat spiser jeg iallefall, og jeg faar prove masse lokalmat, og typiske Peruianske retter og viner! Lomo saltado, avokado fylt med kremet kylling, er favorittene saalangt. Og Gato Blanco, en meget smakfull hvitvin fra Chile.. Imorgen reiser vi til Kusko, vi skal mote opp klokken 5 imorgen tidlig, samme som vi maatte staa opp i dag. For meg er det jo heller seint enn tidlig, men det er jo hvis jeg ikke har lagt meg for natten... Det planlegger jeg forresten aa gjore idag, jeg maa jo ruste meg opp til Machu Pichu!! :)
Mye som skjer hele tiden naa, paa en helt annen maate enn tidligere paa mitt eventyr.. Jeg prover aa henge med og faa med meg saa mye som mulig!! Jeg tenker paa alle hjemme..
Hilsner fra 2800 moh, paa andre siden av jorden, H
Abonner på:
Kommentarer (Atom)