Igaar klippet hun jaggu meg opp saaret mitt! Innfeksjonen gjorde slik at det sprakk nesten nederst i saaret, og masse veldig ekkel betennelse rant ut. Jeg og Eirik hadde laant oss bil, for endelig aa se kysten sammen. Det gjorde vi, og det var nyyyydelig!! Costa Rica ER costa RICA. Vi hadde en utrolig koslig kveld, og vi sov i bilen paa en parkeringsplass. Puerto Viejo heter det, det ligger ca 3-4 timer ned sor-vest for San Jose, paa den Caribiske siden. Men saa da vi vaaknet hadde saaret altsaa sprukket, og jeg maa aerlig innromme at det var vanskelig for meg aa holde meg rolig. Jeg fikk naermest panikk daa jeg saa aapningen inn i magen. Dette hores kanskje voldsomt dramatisk ut, men hullet var ikke stort, og vi dro rett til naermeste klinikk og fikk bandasjert det godt opp. Jeg hadde heldigvis ekstra teip og bandasje som jeg hadde brukt daa vi solte oss. Den fikk jeg godt bruk for. Vi dro tilbake til San JOse, og fikk se kirurgen som sa at dette var forholdsvis vanlig etter en mage-operasjon, ettersom det var et "skittent" omraade. Saa klippet hun jaggu meg opp saaret mitt! Det var bare litt av det, men jeg saa en saks, og hun presset noe greiser nedi saaret, -det fant jeg siden ut at maatte ha vaert bedovelse, men der og da trodde jeg det var lim, og at hun presset saaret sammen med "saksen". Da jeg reiste meg saa jeg at det var feil, og at hun hadde aapnet saaret enda mere. Saa stappet hun noe bommulsgreier nedi, og det hele var kort fortalt en meget traumatisk opplevelse for meg. Det er det forsaavidt fortsatt, med aapent saar, og noe greier festet i aapningen. Jeg bruker jo selfolgelig ogsaa steril bandasje utenpaa...

Og saa er det bestemt, bestilt og betalt - jeg kommer hjem paa onsdag, og etter mitt "tilbakefall" i gaar, gleder jeg meg fryktlig til aa komme hjem! Eirik dro rett i sted, og naa er jeg her aleine til tirsdag morgen, da gaar flyet mitt.

Gleder meg til aa se nesten alle hjemme, utenom de som ikke er der, Johannes og Andreas f. eks... Det er jo litt trist. Men saa gleder jeg meg til pappa sin kokkelering, mamma som har vasket og stroket sengetoyet mitt... :) min egen seng, Maria som ligger ved siden av meg :) Oda som logrer med halen, dusjen paa bones, Vaage med alle kompiser!, osv osv. Og saa gleder jeg meg egentlig veldig til 17. mai... hehe.

Saa er sporsmaalet saa om dette er slutten paa turen min.. Men det er det ikke. Jeg skal fortsette, forhaapentligvis i mai, allerede, ca 23. Gouda, reiseforsikringen dekker hjemturen min naa, og kanskje ogsaa utreisen min seinere, etter friskemelding av legen. Da skal jeg gjore turen ferdig - Mexico, Beliz, Guetemala, New York, Cuba (den siste haaper jeg paa aa faa ombooket!!). Og da kommer jeg sikkert til aa fortsette aa skrive!! Har vaert kjempe kult at saa mange har lest her, det har kanskje gjort at jeg ikke har folt meg helt mutters aleine.

Med haap om videre lykke og reiseglede, H

Vel, paa onsdag tok meg og Eirik inn paa hostel. Vi bor her fremdeles, og tenker aa skifte sted paa tirsdag. Til naa har vi tatt livet fullstendig med ro. Kysten frister, men legene har bedt oss bli i San Jose, ihvertfall til etter sjekken paa tirsdag. Saa vi har istedet funnet oss en deilig park- vi kaller den 'stranden', bare 10-15 min gange, der vi har tilbrunget et par dager. Saa har vi spilt masse cachu, gleder meg veldig til aa komme hjem aa spille det med folk hjemme, tror pappa, Andreas og Johannes spesielt vil like spillet...

Forste dagen paa hostellet maatte jeg paa toalettet. Skropelig som jeg var holdt jeg i vasken som stotte da jeg skulle sette meg ned paa setet- raste hele vasken ut av veggen og det sprutet vann over hele badet! Jeg skyndet meg aa ta paa meg klaer igjen, samtidig som jeg ropte paa Eirik.. hehe, det rant vann utover hele rommet, og det var ganske saa dramtaisk. Staben paa hostellet hjalp selvfolgelig til, og vasken var tilbake paa plass etter kun en times tid.

For to dager siden fant vi ut at vi ville paa kino. Vi dro, og koste oss saa mye den forste filmen at vi gikk jaggu meg aa saa en til! hehe.... San Jose har enda ikke vist oss sitt natteliv, og vi har generelt sett ikke gjort noe spesielt i det hele tatt. McDonalds, KFC, BurgerKing, PolloyFritas, PizzaHut, osv... Det er saa veldig mye mer billig og enkelt aa spise fastfood, huff oghuff. Men saa har jeg laget middag et par dager ogsaa.

Naa er det slik at sjanse for at jeg kommer hjem snart er ganske stor. Legene anbefaler meg det, og jeg vet vel egentlig at de har rett. Vet ikke hvor mye jeg kommer til aa orke aa reise rundt omkring naa- med tung sekk, lange buss-/flyturer. Uansett kommer jeg til aa reise nedover igjen etter en maaneds tid, og fullfore den biten der Eirik og jeg har planlagt Mexico-Beliz-Guetemala-New York. Cuba kommer med andre ord mest sannsynlig til aa maatte vente til en annen gang. Det er jo likevel ikke helt sikkert med tanke paa forsikring, hva de dekker, osv. Det er jo begrenset hva jeg kan faa til med min skrale okonomi.


Kanskje vi sees til uken, mange av oss.. Det hadde vaert fint. Skriver snart igjen.. Er jo veldig spent paa hva den endelige diagnosen blir...

Klemmer H

Costa Rica, kalles det heromkring. Det skal vaere fordi det er saa deilig og rikt kystlandskap paa begge sider av landet.. Det er det sikkert ogsaa. Jeg for min del kom hit forrige tirsdag, greit nok det, det regnet daa, saa ikke store stasen. Jeg traff min gode venninnde Helena, og sammen planla vi aa reise til kysten en-to dager for vi skulle tilbake til San Jose og treffe Eirik som skulle komme fredag. Saa vi dro, med godt mot og smaa sekker til en strand som heter 'Dominical'. Den ligger paa midtvestkysten av Costa og hadde gode rykter paa seg. Busskoordinasjonene derimot var helt paa trynet, og vi tilbrakte store deler av forste dag, onsdagen, i en bygd en time unna, Perez. Heldigvis var det kunstfestival der, saa det var litt ting aa se paa, og vi koste oss...

Endelig fremme ved Dominical, det regnet, vi gikk aa la oss. Dagen etter vaaknet vi ganske tidlig, og var begge klare for en full dag i strandsol og badevaer. Det var ganske bale aa bade der i utgangspunktet, vi horte om en mor og datter som hadde druknet fire dager for vi kom paa stranden... Saa vi skulle vaere forsiktige aa bare kun der det var livvakter og slikt. Da klokken naermet seg halv to torsdagen, fant vi plutselig ut at det var siste buss vi kunne ta hvis vi ville rekke tilbake til San Jose samme dag gikk innen ti minnutter. Det maatte vi jo, Eiriken kom jo tidlig dagen etter og vi hadde lovet aa treffe han. Vi rakk det saa vidt, vell og bra var det, men her startet de uutholdelige magesmertene som fulgte meg resten av kvelden. Vi reiste i 4 timer, og da jeg begynte aa graate, spurte Helena en dame paa bussen om en legevakt vi kunne dra til. Hun nevnte et sykehus, Hospital Clinica Biblica. Det laa bare 200 meter fra bussterminalen der vi gikk av. Vi dro opp dit med en gang, og inn med oss paa akutten, der de etter et par timer konstaterte at jeg maatte opereres, jeg hadde blindtarmbetennelse. Helena, engelen min, hjalp med alle forsikringspapirer, og alt ordnet seg, og jeg gikk inn i full narkose, omtrent klokken 3 den natten. Da jeg vaaknet dagen etterpaa, lettere omtaaket, kom Eirik! Det var saa godt aa se han igjen! Kirurgen kom inn litt etter, og forklarte meg at det ikke hadde vaert blindtarmen som hadde vaert problemet likevel. Det var en del av det, men operasjonen ble mye storre enn den i utgangspunktet var planlagt aa vaere. Vet enda ikke hva det er for noe, men det har i hvertfall vaert en slags masse rundt blindtarmen, en stor masse. 30 cm av tykktarm og 12 cm av tynntarm ble ogsaa fjernet. Saa laa jeg der. 5 dager tilsammen. Takker Gud for Eirik og Helena, de holdt meg med godt selskap. Av og til maatte jeg be dem vaere stille saa jeg ikke skulle le saa mye, for det gjorde dritt vondt. Og saa var jeg og Eirik paa date i sykehuscafeen et par ganger, det var veldig koslig. Provde aa laere ham 'cachu', men vil ikke gi vekk alle de gode triksnene helt endaa...

Naa er Helena dratt til nordvest kysten her, Montezuma, mens jeg og min kjaere tenker aa bli her i San Jose til jeg skal inn paa sjekk igjen, tirsdag. Saa reiser jo han hjem, og alt ettersom, kan det hende jeg blir nodt til aa folge med............. Det ville vaert veldig trist, aa ikke aa faa oppleve Cuba, saa jeg haaper egentlig velidg at jeg kan klare aa reise videre med Helena den 17. april.

Men slik at det ikke er noget tvil, saa har jeg det bra. Jeg kan enda ikke si etter egen erfaring at Costa Rica er en 'costa rica', men kanskje jeg faar si det en gang i fremtiden. Jeg er paa bedringens vei, og saarene har forlengst begynt aa gro. Gleder meg til aa komme hjem aa vise det store, stygge arret mitt. Saa var det ikke dumt, hvis det var godt for noget.

Mvh H

Siste dag i La Paz, og jeg sitter paa internettet.... Igaar var jeg paa noe som kalles Cholitawrestling.. Kvinnekamp, eller bitchfight.. En meget spesiell opplevelse. Det ble litt i ekstreme laget mot slutten da de kastet hverandre over til publikun, og det kom ut menn i grusomme kostymer med ferskt slaktet lamalaar som de denget rundt paa mennesker, ogsaa publikum! Det ble litt smaakaos, og jeg lop rundt for aa ungaa dem, og klarte heldigvis det. Like heldig var desverre ikke en petit engelskjente som ble slaatt flere ganger, og maatte til sykehuset med aapent saar rett under oyet.. ganske dramatisk, rett og slett, men absolutt en opplevelse jeg vil huske en stund.

Jeg var innom et museum her i sentrum, med "contemerary art". Var en kjempe kjekk tilfeldighet at jeg havnet der, og saa masse god kunst. Det var for det meste bolivianske kunstnere, mye pupper og Che. Men det var ogsaa noe som stakk seg ut som noe mer spesielt.

Imorgen reiser jeg til Costa Rica, endelig... Jeg haaper at helse og alt blir bedre nede paa lavlandet. Naa rumler magen faelt, og jeg har vaert her inne alt for lenge....

Skriver snart igjen. H

Jeg husker godt Mariann og Mari i 5, 6, eller 7 klasse.. De hadde funnet ut at de skulle starte barnehjem i Bolivia. At det var akkurat Bolivia var en gaate, for det var bare et navn de nesten trodde de hadde funnet paa, og var superoverrasket da de fant det siden paa kartet.. Arbeidsfordelingen husker jeg ikke, men de engasjerte en hel del av oss jentene, og vi skulle strikke, lage mat og styre paa. De ante ikke hvor rett de hadde om behovet her iallefall. Aa si at ting her er haaplost, gjor det nettopp det, men det er saa naermt til haaploshet som jeg aldri har opplevd det. Det er aerlig talt vanskelig for meg aa vaere her oppe, fysisk, pga av hoyden - kroppen min faar ikke nok oksygen og jeg klarer rett og slett ikke bli frisk -, eller psykisk, fattigdommen slaar meg hardt i magen, og jeg blir rett og slett fysisk enda daarligere...

Igaar fikk jeg hore at en gutt paa barnehjemmet der Kristine, en av de norske jentene, jobber dode. Han kunne ikke snakke - han var stum, og hadde blitt kvalt av sitt eget oppkast i sovne.
Historier om barn som ble foreldrelose "litt og litt" pga foreldrenes alkoholisme. Barn som er kronisk forkjolet av den enkle grunn at de ikke bruker sokker. Tidligere president som ranet Den Nasjonale Bank og lever i sus og dus i USA et sted. Narkotikatrafikken som stadig vokser, kokaplanter tar over frukt- og gronnsaksplantasjonen. Det blir dyrere for bolivianeren aa leve med et ok kosthold siden import selvfolgelig er et dyrere alternativ.. Underernaering er den aller vanligste sykdommen her blandt barn, og 8 aaringer ser ut som de er 5..

Vi var ogsaa paa besok til det aller fattigste omraadet her i La Paz, "El Alto", en egen by, egentlig, som ligger 300 meter hoyere enn La Paz paa hoysletten. Barna der er nydelige og glade og tilsynelatende fulle av livslyst. Jeg og Helena var hjemme hos en familie paa 7, og kampen om aa overleve gjemmer seg bak husveggene og mange lag med klaer. Foreldrene har et lite laan i banken som de ikke klarer aa betale ned, fordi de sitter paa gaten og selger gensre til 1 krone og 50 ore, eller bygger veier og blir betalt 4 kroner meteren... Smaa barn paa 3-4 aar sitter hjemme helt aleine mens mor er ute paa arbeid, faar minimalt med tilsyn. Alt dette, og daarlig hygiene, ingen som helst form for helseordning, dvs denne ordningen er bare alt for dyr for dem som i utgangspunketet ikke eier naalen i veggen. Det er rett og slett bare vondt aa se det. Den politiske situasjonen er nearmest latterlig. Den nyvalgte presidenten symatiserer med de fattige, saa han har rett og slett annsatt sin gode venninde uutdannet husmor som justisminister! Korrupsjon, egoisme, daarlige beslutninger fra staten.... Jeg tror jeg befinner meg i helvete paa jord. Og likevel har jeg det godt som fy... Masse inntrykk og vonde historier og bilder....

Helena Lilleaas tar godt vare paa meg da. Hun har vaert her i nesten to maaneder og er for aa si det teit, "vant til det". Men hun sier mye bra.. Det lille vi gjor, vi maa tro at det er bra det og, ikke glemme gleden vi har spredt ilopet av en dag.. Helena og familien gav en pengesum til arbeidet hun var med paa oppe paa El Alto. Det var ingen voldsom sum, men alt man fikk kjopt for dem var flott! De kjopte ulltepper, ris, sukker, pasta og olje til 7 familier! Dette var de aller fattigste familiene paa daghjemmet, og aa faa lov aa vaere med aa se gleden i oynene deres da de fikk disse enkle tingene var nydelig. Jeg faar prove aa ta med meg dette, og naere haapet om en bedre fremtid for dem her i La Paz og El Alto...

Jeg vet ogsaa hva 23. mars er.... Det er "dia del mar", havets dag. Det er ingen feiring, men mer et minne om det de en gang hadde for chilenerne tok kystomraadene deres.

Jeg merker at savnet hjem oker... Og jeg er mektig lei av hoyden... Med et lite haap, H

Etter over en uke her i La Paz har jeg faatt mange nye venner, jeg har sett fine ting og steder, og jeg har sett ting som ikke har vaert noe fint i det hele tatt! Jeg har luktet mer enn jeg kunne onske jeg hadde, og jeg har vasket meg mer paa hendene enn noen gang.. Det er faktisk slik at det lukter kloakk nesten uansett hvilke gate du gaar ned her i La Paz. Jeg ser folk som urinerer og gjor fra seg paa gaten midt paa lyse dagen. Det er frastotende, og legger ikke demper paa den allerede fryktelige lukten som hele tiden sitter i nesen. Mennesker som ikke har vasket seg paa alt for lenge, det ser ut som om skitten er grodd seg fast i dem. Fattigdommen og kulden gjor alt haaplost, paa en maate. Det er ikke veldig kaldt her, men kanskje en 15 grader paa dagtid, litt varmere om solen er ute, men det er ikke saa ofte siden det forstatt er regntid..

Misjonsalliansen har noenogtyve voluntorer her i La Paz, som jeg har blitt kjent med. Arbeidet, pengene og tiden de legger ned her er beundringsverdig!! De betaler enkelt forklart for aa jobbe 7-8 timer 4-5 dager i uken med hjemlose, paa skoler, osv. Det er flotte mennesker som gjor en utrolig innsats...

Jeg bor i en leilighet naa, i et omraade som heter Miraflores, ikke den flotteste delen av La Paz, men heller ikke den vaerste... Jeg har faatt lov til aa bo hos Helena Lilleaas, og sammen har vi saa langt hatt det veldig kjekt sammen!

Igaar tok jeg farvell med de danske jentene, Sanne og Marianne. Det var trist, men siden vi bor saa naerme hjemme, kommer vi nok helt sikkert til aa treffes igjen! Det er ihvertfall planen, reunion paa Roskilde eller noget..:)

Helena L kjopte en fiolin igaar. Den kjopte hun til en jente hun har blitt kjent med her som en gang fortalte henne at aa spille fiolin var den storste drommer hun hadde. Noen av de norske voluntorene, tre av jentene der, spiller fiolin, og har sagt seg villige til aa gi henne timer den tiden de er her! Sykt kult, syntes jeg... :)

Det er en feiring paa gang her denne helgen... Det er vel hoveddag i dag, den 23. mars. Vet faktisk ikke helt sikkert hva det gaar ut paa. Har spurt flere bolivianere, politifolk, taxisjaaforer, og de sier litt forskjellige ting.. Noen sier det er fodselsdagen til en eller annen tidligere, viktig politiker, og andre sier de feirer frigjoringen fra Chile 200 aar siden.. Jeg vet ikke, men show er det iallefall.. De marsjerer og spiller ivei paa alle mulige intrumenter, og alle de forskjellige sangene de spiller samtidig danner tilsammen en bra vekkerklokke - man orker ikke ligge aa hore paa det, saa man gaar like gjerne utenfor og ser paa paraden. Militaer folk, karnevaldrakter, sho og hei!

Savner dere der hjemme, selv om jeg vet at vi sees igjen snart... :)

KLem H

Jon Magnus Stenberg, takk for gode minner.. Hvil i fred.



La Paz er en meget spesiell by.. Det er lite typisk det jeg allerede har sett av soramerika.. Saa mye liv i gaten, folk og biler og boder overalt!

Etter Inkatrail, som sagt en utrolig spesiell opplevelse, kom vi til "agua caliente" hvor jeg fikk min aller forste profesjonelle massasje! Det var utrolig deilig etter tre dager med sekk paa ryggen, og saare fotter. Et par dager etter dro jeg og 6 andre fra gruppen sor-vest for Cusco og raftet! Vi raftet i gradene 3-4, 5 er hoyste grad! Det var utrolig kjekt, og baaten jeg var i "surfet" ogsaa paa en bolg i lven, det var veldig vaatt, men sykt fett! Mot slutten hoppet vi uti det 13 grader kalde vannet og bodyraftet i 10 min nedover elven i susende fart! Vi hadde alle vaatdrakter paa, men ble selvfolgelig likevell vaate. Jeg ble veldig kald, og fikk ikke varmen i meg for seint paa kvelden, da hadde jeg feber, og var litt for varm.. Det var likevel verdt det, synes jeg.. Ligge aa flyte nedover en elv og se opp paa Andesfjellene rundt meg - fantastisk!!

Etter et par sengeliggende dager, og en illevarslende diagnose, salmonelle og tyfoidfeber, og antibiotika, foler jeg meg helt frisk! Jeg fortsetter likevel antibiotikakuren helt ut.. Om det var salmonella eller ikke vet jeg ikke enda, men jeg faar de endelige resultatene paa mail om et par dager.

Etter Cusco dro vi 8 timer med buss til Puno, lake Titicaca. Det er utrolig at en innsjo kan vaere saa stor, som havet, er den.. Og ikke nok med det, men den ligger nesten 4000 moh!!! Nydelig sted, og menneskene her er flotte. Vi var paa "homestay" en natt. Da bodde vi to og to hjemme hos en familie og spiste middag med de, pratet litt, (spansken min skulle saa gjerne vaert bedre, men haandordboken hjalp godt ;)), saa fikk vi prove nasjonaldrakter, elle hva det naa er. Det var kult! Har kule bilder fra det, og ja, jeg skal snart faa lagt ut bilder! De bor virkelig i helt enkle hus, og til middag var det stekt egg og ris. Toalettet var et hull i bakken, 100 meter fra huset.

Naa er jg som sagt i La Paz, Bolivia! Det er flott, men ogsaa veldig trist! Igaar tok vi farvell med alle de gode vennene vi ha faatt paa denne turen. Aller mest kommer jeg nok til aa savne Sara, min romvenninde som jeg er blitt saa glad i! Hun bor heldigvis i Sverige, saa et helgebesok er ikke umulig! Jeg bor naa sammen med to danske jenter fra GAP-gruppen (GAP = great advanture people) paa et hostell naer sentrum. Jeg haaper aa treffe paa Helena Lillaas, en venninde fra Bergen, imorgen, de danske jentne eiser videre til Buenos Aires om et par dager..

Igaar var en veldig bra dag, bortsett fra en taarevaat kveld med takk og farvell! Vi dro en times tid utenfor La Paz, jeg og 7 andre fra gruppen, med sykler og utstyr, og syklet "death road". 3000 hoydemetre downhill, 64 km, 4 timer! Utrolige scenarier, fost hoyfjell, siden jungelaktig landskap! Veien vi syklet paa var en to - fire meters bred grusvei, med mange hundre meters dropp paa venstre side!! Armene mine er helt utslitt idag etter all bremsing og bar det aa hold seg fast til rattet! Da vi kom frem badet vi i et basseng, og spist lunsj paa et hotell. Vaeret var bra, vi ha stort sett vaert veldig heldig med vaeret, faktisk! Det var en straalende dag, masse bilder fra dette ogsaa!

Naa skal vi ta livet med ro et par dager, for det har vaert mye som ha skjedd de siste ukene.. Kanskje vi stikker en tur ned paa makedet, og shopper litt.. Hvem vet.. Det blir sikkrt bra! :)

Og ja, jeg suger alt til meg, og jeg elsker dette!! Studere til hosten, eller..? :)

og Johannes, Gratulerer saaaaa masse med dagen aller verdens beste lillebror! Elsker deg gutten min:)


Jeg for forresten besok om et par uker, paa Costa Rica, faktisk.. Mr Karl Eirik Hordnes kommer og er med meg der i to uker!!! 3 April blir en stor dag! :)

Jeg skriver nok snart igjen,
Klem H

Det var en utrolig fin tur! 45 km, tre dager mange hoydemetre opp og ned. Fjell saa langt oye kan se. Fra fuktig regnskog til gront hoyfjell.. Aa vandre i andesfjellene har virkelig vaert et hoydepunkt paa turen saalangt! Saa vakkert, "big bang" blir liksom litt idioti med den utsikten... og godt aa bruke kroppen litt ogsaa!! Vi hadde regn to dager, men det var mest nattetider, og etter vi var ferdig med dagens marsj... Maten paa turen var helt utrolig. Hvordan de klarte aa mekke mat til saa mange mennesker, saa mange maaltider om dagen, og saa god mat, er vanskelig aa forstaa... Det aa lage maten "in the middle of nowhere" er en ting. Noe annet er at de baerte maten for alle dagene hele veien.. Det var ikke noe supermarked eller noe som helst egentlig noen av stedene vi campet.. Vi hadde portere, eller baerere som baerte det meste av tingene vaare, og alle teltene, all maten og alt utstyret alle dagene. De var akkurat som smaa "umpalompas" fra Charlies sjokoladefabrikk. Smaa menn som lop forbi oss med 20 kilo paa ryggen hver, ned til campsiten og satt opp telt og laget mat og gjorde alt for at vi skulle ha det bra. Hver dag vekket de oss med cocotea paa "sengen", det vil si vi hadde ikke senger altsaa, det var mer en tynn oppblaasbar madrass.. Jeg fikk ikke sove noe saerlig paa turen, saa da siste dag og Machu Pichu kom, var jeg ganske trott.. Vi hadde "24-hour challange" denne dagen. Det gikk ut paa at vi stod opp halv fire paa natten for aa se soloppgangen komme over Machu Pichu, og saa skulle man holde det gaaende til halv fire med fest og feiring natten etter. Vi saa ingen soloppgang siden det poste ned masse jungelregn den natten. Vi saa heller et omtaaket Machu Pichu da vi kom opp etter de to siste timene med "hiking". Det var et eventyrlig syn! Har alltid vaert saa fascinert av Machu Pichu, og det var sykt kult aa vaere der! Det er et minne jeg vil huske saa lenge jeg lever! Jeg fikk ogsaa noen gode bilder, tror jeg, tenker kanskje aa forstorre noen naar jeg kommer hjem, saa kan jeg henge de opp i leiligheten min, naar den tid kommer :)!

Naa er jeg veldig trott og litt fyllesyk... Feiringen igaar var lang, men vi hadde det veldig goy! Gruppen jeg er med i klikker stort sett veldig bra, og da vi campet ble vi liksom enda bedre kjent. Det var veldig kjekt!! Naa skal jeg sove litt til, er fortsatt trott og sliten etter tur og fest..

Savner hjem naa, det er forstatt lenge igjen til jeg kommer tilbake, og merker at det er trist...
Gleder meg hvertfall veldig til aa se alle sammen igjen!!

Klemmer fra en litt utslitt H

Ja, da har jeg vaert her i Peru i en hel uke! Dette landet er virkelig noget for seg selv. Likesaa er folket som bor her!! Det er ikke noe som heter sorvice paa restaurantene her, mangelen paa den er iallefall stor! Alle bestiller, vi er en gruppe paa 17 tilsammen med guiden vaar, og saa kommer de med mat til en, eller to. Saa gaar det en lang stund, saa kommer de med mat til to-tre stk til, og saann gaar det. Omtrent naar halvparten har faatt maten sin, kommer de med drikken. Det er virkelig ikke Peppes standar, selv om ikke den er saa mye aa skryte av!

Paa den ene restauranten vi var aa spiste, fortalte guiden vaar, Manuel, oss om en tidligere servitor paa samme sted. Han kunne komme ut med en rett og sporre hvem som skulle ha den, og saa kunne det hende at ingen hadde bestilt den, og han begynte aa prove aa selge den til en billigere penge! Rett etter at han hadde fortalt oss om denne mannen, kommer en dame ut og trenger halvparten av bestillingene om igjen! Matt, en australsk fyr i gruppen, hadde bestilt et glass rodvin, men ville gjerne bytte. Det var mer en greit siden de ikke hadde mer vin igjen! Og slik fortsatte det hele kvelden.. Aldri har jeg opplevd mer rot paa en restaurant enn der. Manuel fortalte om et annet sted, som var eid av en flokk med brodre som aldri kunne bli enige. De hadde mange forskjellige temaer i restauranten, men ikke hadde de kjokken eller bar! De hadde likevel alle mulige retter paa menyen. Det de gjorde, var aa lope til naborestaurantene og kjopte retten folk bestilte der! Utrolig, men slik er det visst her i Peru. Taxisjaaforen vaar stopppet helt plutselig hinn dagen, han skulle ikke lenger! De hadde ikke andre skoen naar svenkse Sara skulle kjope seg Reedbook.. Men folk er bekymringsfrie, det er iallefall sikkert.

De siste dagene har vi besokt Pisco, hjemstedet til Coricol(snegle) - eller Manuel. Det var et sterkt jordskjelv der for ca to aar siden. 15. aug. 2007 odela 20 av 30 hosteller og hoteller i byen. Hele byen ser ut som orken, alt er stovete, odelagt og stygt, egentlig. Vi hadde likevel noen veldig fine dager der. Vi ble litt kjent med hverandre i gruppen. Jeg henger for tiden mest med et australsk ektepar, nygifte saadan paa 19 og 22, Matt og Caris, og to engelske unggutter paa 22, Ashley og Casey. Vi har det veldig kjekt, og jeg har havnet i en bra gruppe!

Hinn dagen dro vi tidlig ut mot havet og dro ut med baat. Ikke det aller beste valget vi tok dagen for da vi spilte blackJack men pisco shots, men, jeg har tydeligvis en sterk mage, saa jeg klarte meg fint! Vi saa en himmel fylt med fulger av alle slag! Det var pingviner og pelikaner og mange andre fugler jeg enda ikke kan nevne med navn.. Og vi saa sjolover, noen mer opptatt enn andre (vi kom i parringens tid). Senere samme dag dro vi ut i orkenen. Det er spesielt her i Peru, hvordan orken og hav ligger rett ved hverandre.. I orknen kjorte vi bungybil og jeg fikk sitte paa med "the crazy driver", og bilen jeg satt i hoppet over fem meter to ganger!! Da snakker vi adrenalin.. Det ble mye sand etterhvert da vi i tillegg stod paa sandboarding, dvs jeg laa mer paa magen, siden det var vanskeligere aa staa. Og saa dro vi i basseng og slappet av et par timers tid med gratisk sourpisco paa bassengkanten. Der traff jeg en hollender som laerte meg masse om Nietche, og vi to hadde en veldig dyp og fin samtale den lille timen vi pratet.

Vi har ogsaa kjort en del buss. Igaar dro vi for aa se verdens dypeste canyen paa 3000 meter, det var spektakulaert det, men om det var verdt seks og en halv time paa humpete, trange veier uten gjerde paa venstresiden, og MANGE meter rett ned, er en annen sak. Vi saa condorer ogsaa da. Den storste opplevelsen for meg ble aa oppleve aa sove 3800 m.o.h. og passere 4900!! Landskapet der oppe var ogsaa utrolig vakkert! Endelig fikk vi se ogsaa en gronn del av Peru, og det var rett og slett flott! Gaardene gaar oppover i fjellet, og det dyrkes alt mulig rart paa trapper opp i fjellet. Gamle ruiner her og der etter gammel tid, folk som gaar rundt i nasjonaldrakten naar de hoster frukter. Paa steingjerdene vokser det kaktuser, og esler, lamaer og allpakka vandrer rundt omkring overalt. Den ene kvelden fikk vi ogsaa ta del i siste del av festivitetene deres for regnsesongen setter igang for fullt. Hele Plaza de Armas - hovedplassen kalles saa uansett hvilke by du drar til her i Peru -, var fylt med stivpyntede menn, kvinner og barn som danset rundt til et grusomt braak av forskjellige, usynkroniserte musikere paa alle hjorner rundt paa plassen. Alt dette paa tross av at det regnet og var skikkelig kaldt!!

Mange har sletet med mageproblemer i gruppen allerede. Jeg har nok vaert heldig saadann, selv om jeg ogsaa har hatt noen ikke fult saa kjekke besok paa toalettet. Jeg har vaert/er litt forskjolet, men jeg kan liksom ikke tenke paa det, tenker jeg. Hoydesyk ble jeg heller ikke saa mye, men jeg merker at jeg er spent til Inkatrail som starter om to dager. Den tynne luften gjor meg fort andpusten, og jeg lurer paa hvordan det blir naar vi virkelig skal gaa lange strekninger.

Masse god mat spiser jeg iallefall, og jeg faar prove masse lokalmat, og typiske Peruianske retter og viner! Lomo saltado, avokado fylt med kremet kylling, er favorittene saalangt. Og Gato Blanco, en meget smakfull hvitvin fra Chile.. Imorgen reiser vi til Kusko, vi skal mote opp klokken 5 imorgen tidlig, samme som vi maatte staa opp i dag. For meg er det jo heller seint enn tidlig, men det er jo hvis jeg ikke har lagt meg for natten... Det planlegger jeg forresten aa gjore idag, jeg maa jo ruste meg opp til Machu Pichu!! :)

Mye som skjer hele tiden naa, paa en helt annen maate enn tidligere paa mitt eventyr.. Jeg prover aa henge med og faa med meg saa mye som mulig!! Jeg tenker paa alle hjemme..

Hilsner fra 2800 moh, paa andre siden av jorden, H

Ja, sa jeg 24 timer... Det ble mer 30...!! Hehe. Saa utrolig kjekt aa lese alle innleggene, blir kjempe glad!!!! Dere koste dere sikkert paa dagen til Christine, kunne onske at jeg var der sammen med dere!! Okei, i Brasil var det slik at man betalte 1 realles for 15 min ca, det er ca 4 kroner, ikke saa mye, men greien var at hver gang jeg var paa internett og det hadde gaatt 16 min, ble jeg selvfolgelig det neste kvarteret ogsaa! Saa da jeg var paa busstasjonen og skrev forrige melding, gikk tiden over 15 min, og jeg snakket litt med Esteban og Sondre paa faceren. Da jeg var ferdig saa jeg at klokken var blitt veeeldig mye, og endte opp med aa lope til bussen! Det var jo artig, siden jeg rakk det.

Da jeg omsider kom frem til Buenos Aires, var klokken halv 5 om ettermiddagen, og flyet mitt gikk videre allerede 07:30 dagen etterpaa. Jeg trosset min ikke helt friske kropp, og dro rett til flyplassen for aa tilbringe natten der! Det ble en lang natt, men gikk mye fortere da jeg ble kjent med en japaneser og en peruisk fyr i 2-tiden.. Naa er jeg endelig fremme i Peru, Lima. Da jeg ankom igaar paa hotellet rundt halv 11 lokal tid, fikk jeg en liten overraskelse. Den var av det gode slaget, jeg hadde visst allerede betalt mitt opphold her (2 netter)! Jeg fikk en hel dag + natt med et hotellrom, sikkert 3 stjerners for meg selv, og satt inne hele dagen og NOT det! hehe.. Var ikke helt i form heller, saa brukte tiden til aa komme litt til hektene igjen. Har fortsatt en grusom hoste, men det gaar greit, det er bare den ergrelige trangen til aa hoste hver gang det liksom ikke passer helt.

I dag traff jeg gruppen jeg skal reise med i 21 dager. De er alle i aldersruppen 19 - 30 saa vi er en god gjeng paa ca 12 stk, tror jeg! Jeg bor paa rom med en svensk kjei, hun er 30, men vi kommer godt overens, saalangt ihvertfall! ;)

Bortsett fra en laaang busstur, en grusom natt paa flyplassen og en dag foran TVen, litt guiding i taxien paa spanglish, er det ikke mye aa fortelle. Men selv om bussturen var lang var det kjekt aa se mange nye steder. Da vi kjorte gjennom smaa byer, f. eks, saa jeg barn i gaten.. Jeg lurer paa hvordan det er aa vaere herfra, paa en maate. kjenne gatene som jeg kjenner gatene hjemme paa bones. Naar jeg ser gatene her er det som forste gangen jeg og Andreas gikk for aa besoke Sandra og Lena forste gang paa Kraakenes. De bor rett nede i gaten, men for meg virket det som om vi gikk i en evighet, alle tingene jeg saa! Slik er det sikkert her ogsaa, ser saa mange nye ting, alt det der, mens for de som bor her, er det ting de ser HVER dag.... Saa tenker jeg paa kulturforskjellene, og tankemaatene, alt som skiller meg fra dem. For egentlig er vi jo helt like, tenker jeg... Hmm.. dette ble ikke saa bra forklart, men jeg kommer rett fra sein middag med "sour pisco" og rodvin, saa jeg skylder paa det!! :)

Men jeg reiser virkelig ikke alene! Eller jeg gjor jo det, men josses, saa mange mennesker jeg treffer:) !!

Kysser og klemmer fra Peru

Ja... No er jeg heeeelt aleine! :) Sitter aa venter paa bussterminalen her i Florianopolis (vet aldri helt hvordan jeg skal skrive navnene paa stedene jeg besoker, men hkikker paa kart i ny og ne, og har en bok der jeg skriver ned stedene jeg faar besoke..!).. Igaar dro guttene mine fra meg her med bobielen, de var klar for karneval et mindre sted, og skulle tilbake paa en strand vi var for en stund siden, Ferrugem. Jeg var likevel ikke alene siden jeg og min nye norske venninde, Maren, leide rom sammen paa hostel for natten. Hun har dratt til Sao Paulo for aa rekke sitt fly der. Etter mye frem og tilbake i gaar dro jeg og Maren til sentrum her for aa sjekke stemningen dagen for karnevalet offisielt skulle begynne. Folk sa saa mye rart, at det ikke var noe saerlig med liv i dag, og at; nei, det er ikke parrade i dag.. Men naar vi gikk nedover mot det som liksom er hovedgaten eller hva soren her, var det tjukt med folk og live band og samba, og jeg vet ikke hva!! Det var en opplevelse, saa jeg onsker aa komme tilbake hit til karnevalfestivitetene en annen gang! Det er sikkert og visst!

Jeg har 24 timer med busstur foran meg.. :p Det kan jo bli ganske intenst etterhvert, men jeg liker jo egentlig ganske godt aa kjore og kikke! Selv om det er klart at vi ikke kan stoppe paa hvert eneste sted jeg synes ser koselig ut, faar jeg jo paa en maate et inntrykk av hvordan det er litt forskjellige deler av et land. Vet enda ikke ruten vi skal kjore, men vil gjerne finne det ut, saa kan jeg skrive det her... Lange avstander er det i alle fall!

For et par dager siden klarte jeg aa miste mine gode venner og bobilen, eller "Motorhome" som hun er blitt kalt. Jeg ble med de norske jentene for aa dra aa hore et raggaeband paa en strand, og vi avtalte aa treffes et sted for fiesta seinere paa kvelden. Det hele gikk ikke helt som planlagt da vi ikke hadde planlagt klokkeslett, og vi gikk om hverandre.. Det hele ble til at jeg dro paa overnattingsbesok til M&M og fant de dagen etter paa stranden. Jeg maa likevel innromme en viss bekymring rett for de dukket opp paa stranden, siden jeg hadde absolutt ALLE tingene mine i Motorhome.

Men en ting er sikkert, ting ornder seg for snille piker. Jeg synes det er saa kjekt med kommentarene jeg faar her :) Virkelig glad for at folk leser her, og tenker paa meg der hjemme. Det er ihvertfall veldig sikkert at jeg tenker masse paa dere her, smaating som plutselig kan minne meg om noen, eller noe.. Savnet er ikke uutholdelig, det er for mye kjekt som skjer her, men det er stort!

Klemmer fra snill pike, H

Soloppgang er en flott ting! Jeg liker den, som et symbol paa noe nytt. Og kun i seg selv noe saa vakkert at det kan bringe taarer i en hver oyekror.. Jeg saa en slik for ikke saa lenge siden. Satt paa en nydelig strand, og bare saa.. Vannet er ofte varmere om natten, og etter aa ha kjent paa det lunkne vannet, tok jeg av klaerene og hoppet uti sammen md en ny brasiliansk venninde. Det var utrolig deilig og forfriskende!

Jeg har en kjekk nyhet! Dvs, en nyhet ville egentlig vaere en rar terminlogi eller beskrivelse aa sette paa hendelsen smo hendte meg forleden dag. Det hele er bare at jeg traff to norske jenter! Maren og Mari fra ostlige strok.. Jeg gikk en tur alene i denne lille sorfebyen, Barra de Logoa, ost pa oya Floripa. Da jeg gikk forbi en restaurant ved stranden horte jeg et nydelig sprak, NORSK! Jeg snudde meg braatt mot dem, som i refleks, og spurte; "e dokkar norsk??". Det var de og jeg ble sittende en stund og prate. De hadde en adr til meg - jeg reiser til Buenos Aires med buss paa lordag, hvis alt gaar etter planen - og ellers masse fint aa si om stedet. Maren skal vaere paa Costa Rica samtidig som meg, saa kanskje jeg kommer til aa treffe henne igjen der siden, og Mari ville gjerne treffes igjen da vi begge er paa Cuba samtidig! Det passer perfekt, for paa Cuba trenger jeg en komanjong da dette naa er det eneste resterende stedet jeg er aleine.

Naa renner tiden ut her, det er dyrt med internett slike steder som dette, saa prover aa holde meg til 10 - 15 min av gangen, selv om det paa langt naer er like lett hver gang!

Haaper og ber om at ting skal ordne seg like fint fremover som det har gjort til naa! :)

Hilsner fra et ganske graatt Brasil, H

Tenkte jeg ville skrive litt om hva som har skjedd de siste dagene her i Brasil. Det skjer ikke saa altfor meget, men vi tar dagene med ro, og saa skjer det plutselig noe likevel! Tenker paa alle hjemme, og haaper alle er friske og har det bra!!

De siste dagene har vaeret vaert saa som saa, slik det har vaert hele tiden jeg har vaert her i Brasil. Skiftende mellom sol og overskyet, og til og med regn til tider... Det har likevel ikke hindret oss i aa kose oss paa stranden, og barbeque paa kveldstid. Naa har jeg forresten laert meg hvordan man gjor en slik paa chilensk vis! Kort fortalt er det masse deilig kjott og potetsalat og tomatsalat og brod. Vi deler opp kjottet i smaa biter og alle tar fra samme fat!

Paa stranden spiller vi et brasiliansk spill, kan ikke navnet paa det engang, men i ordentlig brasiliansk aand, er spillet forst og fremst for aa ha det goy!

Etter vi har vaert paa stranden e det deilig med en dusj, men siden dusjen i bilen lekker, kan vi ikke bruke den.... Jeg og Cami fant et utleie hus som stod tomt, og fant en dusj i hagen der. Hehe, vi tok oss rett og slett den friheten aa dusje der, og seinere hang vi opp hammoken i hagen og tok en blund! Ordentlig artig, helt til en slags vaktmester kom og skremte livet av oss.. Vi lo likevel godt av det siden!

Saa har jeg faat mange nye venner! Disse chilenske vennene mine traff en bekjent paa dette lille stedet vi var, og jeg ble kjent med to som heter Felipe og en "Chino", vet ikke hva han heter egentlig, men det er jo ikke saa viktig. De leide en liten leilighet et sted, og der bodde det folk fra argentina og brasil som jeg ogsaa ble kjent med. Tre jenter paa 19 fra Porto Alegre, og tre Gutter fra Argentina, Buenos Aires. En annen jente fra brasil viste meg kunsten "swing pao", en turnaktig aktivitet som ser flott ut pga av toystykker mann skal sveive rundt semiparrallelt i mange forskjellige farger! Jeg fikk prove, og fikk det delivis til etterhvert.. Vi har hatt en koslig liten uke sammen med dem!

Jeg har ogsaa blitt kjent med en gatekunstner, Sebastian og hans familie. Hans kone snakket bra engelsk, saa jeg ble vaerende med dem mens de andre tok en shoppingrunde. Da jeg skulle gaa, insisterte Sebastian paa aa gi meg en gave. Han tok frem en type staaltraad, og et lite verktoy, og lagde en nydelig blomst til meg. Den vil jeg ta godt vare paa aa huske dem ved den.

Saa gikk jeg meg en tur paa stranden en dag. Jeg horte musikk og gikk i den retning jeg syntes aa hore tonene komme fra. Der fant jeg et raggaeband som spilte litt forskjellig - ikke bare raggae. De roykte nok ganske sikkert litt forskjellig ogsaa, for aa si det slik. Uansett, de var veldig flinke, og jeg ble sittende. Etter en stund kom en dame bort til meg med en nyyyyyyydelig to maaneder gammel baby paa armen. Hun var konen til vokalisten i bandet, og hun lurte paa om jeg likte det jeg horte. Vi ble sittende aa snakke lenge om alt og ingenting, en veldig koslig dame! Og saa til den musikken - jeg folte at ting virkelig var perfekt!!!!!

Igaar da vi kom hit, et sted helt nord paa oyen Floro Napolis, eller Floripa, horte jeg igjen musikk! Dette var ikke ragge, men fint var det likevel!! Igjen gikk jeg etter lyden som en mann gaar etter Huldra i skogen....:) og jeg fant, jeg fant. Jeg fant faktisk et kultursenter, og ble kjent med fem argentinske gutter paa vei gjennom landet. Det var bra musikk som fylte min underernaerte sjel. Disse chilenske vennene mine har ikke akkurat samme musikkforstaaelse som meg, i den forstand at typen musikk de liker ikke alltid er musikk jeg nodvenigvis liker saa godt.

Saa skrudde vi klokken igaar, en time tilbake. Men for oss har det lite aa si. Ingen i bilen har klokke, vi maa alltid sporre folk om klokkeslett. Det er skikkelig ferie. Naar klokkeslett virkelig ikke er noe viktig.

Engelsken og norksen min for slite.. Jeg begynner aa tenke saa banalt som mulig for aa lettere kunne kommunisere med folk. Jeg foler jeg mister mitt vokabulaer paa engelsk, saa til de grader! Men spansken min faar jeg jo trent! For eksempel igaar da jeg fant det cubanskinspirerte bandet bestaaende av to menn som sang og spilte gitar og en mann som spilte munn-trompet, var det ingen som kunne engelsk! Jeg maatte snakke spansk i mer eller mindre en time, uten hjelp fra noen!! :)

Jeg gleder meg til resten av denne dagen, og lurer paa hva som kommer til aa skje...:)

Naa befinner jeg meg paa en "tranquila" strand litt sor for Florenapolis, eller hva navnet var igjen:)... Det er rett og slett HERLIG! Foler at jeg kan ta ting med ro, og koser meg, selv om vaeret er skiftende.. Det regner ganske ofte, faktisk, men passer bra siden huden min trenger hvile mellom slagene. I gaar morges saa vi soloppgangen fra paa stranden. det var sykt fint!! Ubeskrivelig, vil jeg torre aa paastaa.

Jeg har forresten ogsaa laert meg et nytt spill. "Catcho" kaller de det. Vet ikke hvordan det skrives eller noe, men spillet bestaar av terninger og paa en maate forutsigelse av hva motpartene har paa haanden. Jeg har ogsaa laert andre leker som "waterfall", et kortspill, dette er en ganske lite helsevennlig lek, men vi har det no so kjekt!!

Tiden flyr naar vi har det goy! Igaar gikk vi i nesten tre timer, til en annen strand som heter Playa do Rosa. Vi gikk over fire "fjell", kanskje 100 moh hver i gjennomsnitt, og krysset tre andre strender for aa komme dit. Det var en veldig spesiell tur for meg. Over det ene "fjellet" var det som aa gaa i orken, sand i massevis. Saa var det en annen knaus som det var helt gront og frodig, med smaa elver rennende. Den siste knausen var absolutt min favoritt. Den var lengst, og det var som aa gaa i jungel, vegetasjonen var tett og skikkelig gronn - alt her er saa gront!!- og saa begynte det aa regne i tillegg!

Vi badet paa strendene paa veien, og paa den ene stranden var det fire menn som danset en slags kampdans, husker ikke navnet paa den, men jeg ble staaende aa se paa en stund, det var saa veldig fascinerende.

Det naermer seg karneval; Vet ikke om det er grunnen, men de spiller live musikk i gatene, og folk danser samba saa rumpene nesten faller av!! Dansen er veldig vanskelig synes jeg, MEN jeg danser da med likevel!

Akkurat naa sitter jeg aa venter paa selskap paa skype, Karl Eirik har lovet aa treffe meg her naa, saa jeg haaper han kommer snart. Internettet her er veldig dyrt! og kontakten er forhaandsvis daarlig.

Savner alle fortsatt, tenker paa dere!!

Med en skol i haanden, H

Jaja, da var jeg i Brasil:) De bestemte seg for aa droppe Uruguay, de var mer keen paa Brasil, og spurte meg om jeg ville folge med. Jeg sa ja. Naa er jeg her, etter nesten 24 timer paa veien!! Vi dro fra Rosario i 6-7 tiden paa onsdag, tror jeg.. Dagene gaar litt i surr! Uansett, saa kjorte vi en hel natt, jeg var copilot, eller hva det kalles, saa daa sjaaforen ble byttet ut, fikk jeg ogsaa endelig sove. tidlig om morgenen kom vi til Urugauya , eller et eller annet rart, veldig langt navn. Her krysset vi grensen og gjorde vaar entre i Brasil! Saa var det enda 12 timer paa veien nedover mot Porto Alegre. Paa kvelden fikk vi parkert i en garasje, og vi spiste og slikt, saa var det rett ut hele kvelden. Josh, en canadisk fyr som er med i bilejn, kjente en brasiliansk jente som learte oss samba. Det er en fryktelig vanskelig dans naar det gaar fort. Men veldig kjekt aa prove seg. Det er forresten utrolig vakkert her i Brasil. Frisk og gronn natur gjor det lett a forstaa hvorfor folk er saa festglade mennesker. De er veldig lite bekymrende mennesker virker det som.
Ellers saa har jeg faatt et helt nytt forhold til urte te!! Hehe. Her drikker de te i spesielle glass, med urter helt til toppen, og fyller med jevne mellomrom opp med vann fra termosen de gaar rundt aa bearer paa. Der drikker teen gjennom et filtrert sugeror, saa de drikker kun te, men det hele ser en smule merkelig ut.. Veldig godt, daa, maa jeg legge til.

Vi parkerer som oftest paa bensinstasjoner, eller andre steder vi kan faa gratis tilgang paa strom. Det begynte vi med etter at batteriet paa bilen var flatt, og vi ble ufrivillig vearende en dag lenger i Carlos Paz... Saa vi prover aa gjore det saa billig som mulig. Bensin er likevel dyrt her som alle andre steder! Jeg for min del tror og haaper jeg sparer det opp igjen naa naar vi ikke skal kjore saa velidg lange strekninger, og jeg sparer boutgiftene!

Opplever masse kjekt med mine nye venner, det skjer smaating hele tiden, men vi tar ting med knusende ro, og alle har en meget avslappende holdning. Ferie, paa alle maater. De jeg reiser med snakker forresten godt engelsk! Josh fra Canada, som jeg nevnte, for eksempel. Han har bodd i Chile i et og et halvt aar, likevel er jeg mye flinkere enn han i spansk! Han traff Carra (antonio) og Saguel i Australia, og saa er det kjearesten til Carra, min nye venninne Cami og Carras venner Gorilla (han er litt som en gorilla, faktisk:p) og Pelao, tror det betyr skallet!..

Alle sammen er ferdig utdannet, 23 - 25 aar. Saa jeg er definitivt yngst!! De tar veldig godt vare paa meg, og jeg har det bra!!!

Naa skal jeg forsoke aa skifte billetten min fra Buenos Aires, og prove aa faa flight rett herfra Brasil, det er letter, saa slipper jeg mye reising frem og tilbake! Selv om jeg ikke reiser alle stedene jeg hadde tenkt i utgangspunktet, gjor det ingen ting da jeg faar muligheten til aa se og oppleve andre ting i stedet!

Tenker paa dere hjemme og smiler! :) Haaper alle har det bra til enhver tid. Jeg skulle onske jeg hadde tid og ork til aa skrive til alle sammen, men det har jeg ikke! :p Dere er likevel med meg i tankene alle sammen!

Kyss, klapp og klem,. H

I dag (tirsdag) paa vei til "Fantasylandia" - en fornoyelsespark her i Santiago, var jeg og July innom et konor for aa skaffe et internasjonalt forerkort til July, slik at det kan veare gyldig i Norge ogsaa. Hun har forresten tatt lappen, ja :)!! Uansett, saa kom vi i prat med en fyr. Veldig hyggelig, akkurat ferdig med studiene, osv. Han skallu tilfeldigvis til Argentina imorgen (onsdag) sammen med fem andre, fire gutter og en jente. De skulle kjore campingvogn-bil, og hadde en ledig plass de stresset med aa faa fylt. Og der satt jeg. Jeg skulle til Argentina, helt aleine, hadde enda ikke kjopt bussbillett (vi skulle egentlig dit etter F-landet), saa da han spurte om ikke jeg tilfeldigvis hadde lyst aa bli med dem, takket jeg ikke nei!!!!

Naa (lordag) er vi i Carlos Paz, en by paa vei nedover til Rosario. Vi kommer nok til aa veare her i en fem dager. Koser meg veldig sammen med de jeg har truffet, og foler meg sykt heldig, at alt dette har skjedd! Ikke nok med det. Vi har ogsaa opplevd mye rart paa turen allerede... Forst kjorte vi over Andesfjellene midt paa natten, sykt fin himmel med masse stjerner over absolutt hele himmelen. Da vi kom frem til Mandoza, sov vi i en rolig gate, og dagen etterpaa campet vi og grillet paa en camping utenfor byen.

Da vi reiste videre igaar og vi kjorte midt i odemarken - paa alle mulige maater - gikk vi tom for bensin! Det var saa varmt, og alle hadde "dagen derpaa". Det lot seg likevel ordne daa to av guttene i bilen fikk haiket til nearmeste bensinstasjon, 5 kilometer tilbake.

De har lyst at jeg skal veare med dem videre, de skal til Uruguay, og til Brasil paa karnevalet.. Jeg faar se om jeg blir med til Brasil, men i hvertfall Uruguay, og det blir kjempe kult!

Naa foler jeg virkelig at jeg faar turen jeg hadde lyst paa, og naar jeg tenker paa at dette bare er begynnelsen, blir jeg veldig takknemlig!!! Jeg savner likvel alle sammen hjemme..

Vet ikke hvor ofte jeg faar skrevet naa, siden jeg ikke har internett tilgjengelig hele tiden .. Men skal forsoke aa skrive saa ofte som mulig!

xoxo H

Stor hage, stort hus, basseng i hagen, fint vear, god vin til maten... Det er deilig aa veare norsk i Chile! Men, aa veare lys i huden er noget annet. Litt solbrent, litt mer enn forrige gang, naar sant skal sies.. Skal bli mer forsiktig i solen, tenker jeg. Vi har veart paa besok til tanten til July, fra andre siden av familien, et par timer utenfor Santiago, hvilke retning har gaatt meg forbi, men deilig er her naa uansett! De dyrket egne gronnsaker; gulrot, avocado, chili, tomat, mais, og masse masse mer. Og frukt; fiken, epler, pearer, jordbear (strengt talt ikke en frukt..), og ting jeg ikke kan navnet paa! Eldorado, faktisk, med bris i haaret som enda ikke er torket etter en dukkert i bassenget, og solen varmende paa hele kroppen :) !! I tillegg hadde de 5 sote scheafervalper og en stor scheafer som lop rundt i den enorme hagen og spilte fotball med oss..

Har spist vegetar i fem dager naa, litt tilfeldig tror jeg, men veldig "chilensk" saadan. Masse god mat som jeg gleder meg til aa forsoke aa lage selv naar jeg kommer hjem en gang, og saa spiste vi linsesuppe... Jeg og July lagde middag en dag, salsasaus med alle slags mulige gronnsaker og pasta, og dobbel forrett med linsesuppe og smorkokt eggesaus (vet ikke hva det heter, men det var det det var.. og det var meget godt..), og tunfisk i majones og salat. Til dessert var det Sandia, vannmelon til de som orket.

Naa har jeg ogsaa deltatt i en diskusjon paa dette fremmedspraaket, og jeg merker godt temperamentet hos latinamerikanerne. Mer enn jeg har gjort for.... Onkel og tante holdt en skikkelig politisk debatt om okonomi og velferd her i Chile i forhold til Europa. Jeg forstod masse og var stolt av meg selv da onkelen stod for praten, men da tante begynte aa snakke datt jeg helt ut, og folte jeg hadde missforstaatt alt han hadde ytret. Uttrykket i annsiktet hennes viste dyp forrakt, og stemmen hadde hint av skjelvinger som om det gikk paa person, og hun var rystet. Etter en stund forstod jeg at det bare var hennes maate aa snakke paa naar hun ble engasjert, og det var til syvende og sist nearmest fascinerende..

Saa er vi jo en del i kirken her. De er metodister, og aa komme inn i kirken (som forovrig ikke ser ut som noe kirke), kan sette meg tilbake femti aar i tid. Det paa tross av diverse nyteknologiske spor av "fremtiden"... Spesielt sangen er anderledes enn alt jeg kjenner til. Alle broler til og synger med stannhaftig rost, og det er ikke skjeldent det er falskt og nesten usmakelig aa hore paa. De spiller med gitar, mandolin, piano, bass og saksofon. Artig sammensetning, og av og til lite passende. Likevel er det noe med hengivenheten som faar meg til aa smile. Alle er saa inderlige og det er vanskelig aa la veare aa synge med. Jeg forstaar ikke alt jeg synger, men noen av tekstene jeg forstaar gjor meg rett og slett salig!

Vi besokte en annen menighet som bestefaren er forstander i (han er forstander i hele 11 kirker, dvs den 11. aapner imorgen og skal hete "Julieta Castillo" i minne om hans avdode kone). Der var det meningen at jeg skulle si noen ord og hilse menigheten, men litt misfortaaelser i oversettelsen gjorde det hele til en smaapinlig affeare for denne jenten.. Det gjorde ikke saa mye for min del, jeg fikk mye ut av den beskjedne forbredelsen jeg gjorde paa forhaand da jeg leste 1. Johannes 4 : 7 - 21... Veldig fine vers; Jehova er kjearlighet, i Ham kan vi elske, og fordi Han har elsket oss forst, kan vi elske andre.

Er litt usikker paa naar jeg drar videre til Argentina, men tror det blir i slutten av neste uke, hvis noen kjenner noen eller har tips til noe jeg bor faa med meg, er det bare aa si ifra!! Alle tips drar... Har saa mye jeg har lyst aa gjore sammen med July for jeg drar, men vi faar se hva vi faar tid til.. :) Jazzfestivalen jeg hadde saa lyst aa veare med paa, har det ikke blitt noe av, er vanskelig aa planlegge noe searlig her, for plutselig er det ett eller annet vi skal!

Med onske om en fortsatt god helg, H

Et bursdagsbesok som ikke likner noen jeg har deltatt i er over. 12 smaa gutter og jenter med folge av forelder/storesoster feiret idag Javieras 8-aarsdag. Temaet var Hannah Montana (populear ungdomsartist/-skuespillerinne i regi av Disney), og Hannah Montana var overALT! Paa duk, kopper, fat, gaveesker, snopeposer, piñata, kake, og med musikken hennes durende i bakgrunn! Det var basseng og trampoline og snop, polse og kake saa det skulle holde til neste aar, og kanskje litt til!.. Overveldende for meg som er vant til servietter i glasset naar jeg har bursdag.. hehe. Det var en artig opplevelse for aa si det slik. Uansett, gaven jeg og July kjopte til bursdagsbarnet falt meget godt i smak. Vi hadde kjopt en klokke med hvit reim og "blings", eller fake diamanter rundt selve klokken. Egentlig var det bare noe vi snappet med oss i forbifarten, lei av aa lete etter en kjole som kunne passe...

En litt morsom sak her er at etter vi har sunget bursdagssangen, og hovedpersonen har blaast ut lys, maa den ogsaa dyppe ansiktet i kaken! Hadde veart morsomt aa prove det en bursdag... bare ikke paa min bursdag..:)

Her ute i Isla er det paa landet. Det er ikke saa mye lys som i Santiago, og stjernene blinker mye mer tydelig her. Veldig klisjè, men naar jeg ser paa dem vet jeg at det er akkurat de samme stjernene man ser hjemme i Bergen. Likevel har de andre navn... "Lillebjorn" (tror jeg det var), heter f. eks "Tres Maria" her.

Ellers strever jeg forsatt med spansken. Skjonner litt og litt mer for hver dag som gaar, men uten aa virkelig vite sikkert hva folk snakker om.. Jeg satt meg ogsaa ned i dag og lagde meg et budsjett, eller hva jeg kan kalle det. Har ikke egentlig gjort det for jeg reiste, men det ser ut som at ting skal kunne gaa min vei. Krysser fingrene for det, ihvertfall!!

I gaar var det "reunion" med gamleklassen. Vi kom ca tre - fire timer for seint (-det er forresten veldig vanlig her - ingen god vane aa ta med seg hjem...), men da vi kom frem var det ingen der! Dette var ganske saa langt ute paa landet, siden vi skulle hjem til en som hadde stort hus og basseng og bla, bla, bla. En og en halv time utenfor Santiago, paa en relativt ode vei, kl. halv tolv en fredags kveld, befant vi oss plutselig. Heldigvis for meg og July kom det to fra klassen hennes kjorende, og vi fikk sitte paa med dem til et tettsted i nearheten. Der dro vi paa en "bule", og danset til vi ble hentet et par timer senere. Det er et helt annet uteliv her enn hjemme, folk er ikke saa treige, og likevel er det mindre flatfyll, og mer dansing!

Naa er det snart tid for aa sove merker jeg, og skylder paa dèt hvis der er mye skrivefeil.

En god klem, H

Joss... Tiden gaar fort naar vi har det goy :) !!! Naa er det gaatt noen dager. Har veart en del i huset i Isla de Maipu, ved kirken.. Det er helt anderledes her enn i Santiago, mye mer "chilensk", paa en maate. Det er kult aa veare her, July viser meg steder der hun vokste opp, der hun har bodd, osv. Vi har spist det beste pommes frittesen jeg har smakt hittil i mitt liv! McDonald's blekner raskt ved smaken av disse... Vi har ikke gjort noe veldig spesielt, men koser oss, og tar livet med ro! July har mange venner her som hun ikke har sett paa leeenge (dette er forste gang hun er her etter at familien flyttet til Norge), og mange som hun mye aa ta igjen med! Kjekt aa treffe vennene hennes, og en gang til uken er det "reunion" med gamleklassen hennes (avgangsklasse vdg 2006), og jeg faar veare med :)! Det er over 90 stykker som er innvitert. Prover aa leare saa mye som mulig spansk for jeg reiser videre, og virkelig er paa egenhaand. Dette er en meget "soft start" paa turen, blir saa veldig godt tatt vare paa. Vearet er fortsatt straalende! Paadro meg en aldri saa liten solbrenthet for et par dager siden over skuldrene, men jeg er forsiktig, og har ikke veart noe searlig i solen etter det.

Merker at jeg savner familien min veldig. Maria, Johannes, Andreas, Mamma og Pappa (&Oda..)!! Er selvfolgelig veldig mange andre jeg savner ogsaa.. Foler meg dum som savner saa mye allerede, har ikke veart borte 1 sjettedel av turen engang! Jeg faar vel bare prove aa bite i det sure eple, og tenke paa det jeg har her naa. Gresset kan ikke alltid veare gronnere paa den andre siden! Har ikke helt bestemt meg for naar jeg skal reise videre til Argentina, men vil gjerne veare her en stund til.

Ellers er det fortsatt mye mat og maaltider! Begynner aa bli vant til det, men er mye trott!! Den storste forskjellen mellom hvordan vi har det i Norge og her i Chile maa veare at man alltid er omringet av folk, og alt snakket det forer med. Ett ord paa norsk har kanskje tre - fire ord med samme betydning paa spansk- og de passer paa aa bruke alle ordene, foler jeg! Naar de snakker kan jeg henge med i begynnelsen av en samtale, og jeg skjonner noenlunde hva de sier. Saa detter jeg litt ut, og etter ti min snakker de fortsatt om samme ting! Og det er ikke viktige ting, politiske, eller religiose diskusjoner, men trivielle, hverdagslige ting som at de ikke selger dopapir paa sjappen nede i gaten, og at vi maa gaa til supermarkedet for den slags. Alt dette snakket, som jeg iherdig prover aa folge med paa, all maten og varmen, gjor at jeg lett sover middagslur - nesten hver dag!! Dognrytmen er ogsaa litt forskjovet, skikkelig feriemodus her! Vi legger oss to - tre tiden om natten og staar opp rundt 12.

July er best, ingen protest:) Maa bare dedikere et lite avsnitt til jenten som passer aller best paa meg! Hun er nydelig inni og utenpaa, og en skikkelig god venninne. Jeg er saa veldig glad i henne, og sammen snakker vi om alt, bokstavelig talt!!

Naa er det tid for kvelds, tenker jeg. Men vil skrive igjen snart. H

Igaar hadde jeg en veldig fin dag her i Manquehue. Forst jogget meg, July og Javiera en liten tur, merket idag at jeg ikke har trent paa alt for lenge.. Skikkelig stiv i beina! Da vi kom hjem var det vannkrig i bassenget:) Deilig avkjoling etter fysisk aktivitet i hoy varme. Etter middag dro vi aa klippet oss, vi tre jentene. Det gikk mye bedre enn det pleier aa gjore for meg hos frisoren, saa jeg var fornoyd! Det var vi alle sammen, og brukte hver anledning resten av dagen til aa vifte med det nystelte haaret.

Etter te dro vi paa haste-shoppetur. Det ble ikke noe handling, det planlegger vi aa gjore senere idag.. Etter de hadde stengt paa kjopesenteret dro vi for aa se kino. Her i utkanten av Santiago sentrum, er det slik at kino, restauranter, bowling, og butikker er samlet i et stort kjopesenter. Uansett, vi skulle jo liksom paa kino, men naar vi kjorte opp dit, saa vi en kjempe stor sak utenfor kjopesenteret. Det var strikk som ble spent av to "armer", ca 30 meter opp i luften, og en ball i midten, med aapen losning. Plutselig hadde July klart aa dra med seg meg og Carolina opp i denne saken, og vi floy 50 meter rett opp i vearet i 120 km/t! Jeg fikk ikke tid til aa tenke. Bare kjente vinden mot meg, saa stjernehimmelen over meg, og kjente spenningen i hele kroppen og kilingen i magen.. Opplevelsen var det eneste som stod i hodet paa oss. Og det paa tross av at alle tre maatte heftig paa toalettet rett for det var vaar tur.. Det var et skikkelig adrenalinkick!!

Da vi kom hjem igjen (vi droppet kinoen...:) Spiste vi kvelds med Gina, og jeg maatte fortelle hele dagen min (i fortid) paa spansk.. Hun sa at jeg skulle gjore det hver dag vi faar muligheten til det, helt til jeg reiser herfra. Haaper paa aa leare masse av det. De faar meg til aa fole meg veldig velkommen her, og jeg er meget takknemlig til familien her. Den bestaar av Bestefar (til Juli, Esteban, Dani, Pipe.... ) tante Gina, Kusine Carolina og datteren hennes Javiera. Nanna, hushjelpen er ogsaa saa godt som familie. Jeg husker godt Bestemor, Julieta, som gikk bort alt for tidlig i fjor. Selv om hun ikke er her lenger finnes hennes godhet i barna og barnebarna hennes, og det setter jeg stor pris paa.

I helgen skal vi til Isla de Maipo. Det er et sted et stykke herfra, ca en time. Det er her familiens menighet er, og vi skal besoke den andre siden av familien til July, og gamle klassevenner. Jeg faar lov aa veare med, og er veldig glad for det :) !!

Kyss, klapp og klem H

Skal ogsaa prove aa legge ut bilder snart.. Har bare ikke faatt det helt til enda.

mat mat mat... :)

Jaja, saa var forste middag for dagen over. STAPPMETT!! det e forst frokost, ca kl 10 - 11 om formiddagen, saa e det middag rundt 2 - 3 saa e det "tesito", te med kaker eller noe annet sott rundt klokken 8 - 9 og til slutt kvelds, brod eller varm mat, ca kl 11.. I dag spiste vi saann aspargis-lignende greie, med eggeommelett - ikke omvendt.. det var greit:) til forrett var det gronn salat med osters, intet mindre.. Jeg tror ihvertfall det var osters, noe sjomatlignende var det i allefall! Deilig, saftig og sot vannmelon til dessert.Og til maten drakk vi vann med jordbearterninger og sukker... Den var veldig god:) Bare saa det e sagt spiser de sukker paa omtrent alt, ihvertfall veldig mye rart, til og med mange middager! I tillegg spiser de nesten hele tiden!! helt utrolig! :) jaja, eg vokser til, og magen utvides stadig for konsumering av enda litt mer mat:) For om en time eller to, saa e det paa an igjen!

Ny dag. Fortsatt fint vear:) Jeg er idag litt overlatt til meg selv, alle hadde dratt for jeg stod opp idag! Igaar spiste vi en hel-chilensk middag. Forst forrett med fylt tomat; lok og mais med en dash majones paa toppen. Hovedretten bestod av en bonne suppe med lok og mais. Jeg er ikke stor-fan av bonner, det kan jeg helt aerlig innromme, saa det var vanskelig for meg aa spise, men det gikk ned, sammen med masse springvann (ikke bra, det vet jeg, men det var alt som stod paa bordet..). Inatt ble jeg ganske daarlig, og fikk skikkelig vondt i magen. Jeg kastet opp og det hele, men idag foler jeg meg bedre. Desserten; sandia - vannmelon, hjalp meg gjennom det hele. Det finnes ikke bedre frukt og gront noe annet sted enn her i Chile!! Nam!

Vet ikke helt forelopig hva denne dagen kommer til aa inneholde, men kanskje jeg soler meg seinere naar solen ikke er saa intens:)... Tenker paa dere hjemme, alltid, og haaper dere har det bra alle sammen!

Un ambrozo de H por todos.. eller noe saant;)

Himmelen er alltid blaa bak skyene.. Det var tydelig at bergen var i dyp sorg da jeg ikke skulle veare tilstede paa lang tid. Vearet var graatt og slapsete, og gjorde min allerede forferdelig triste avskjed enda litt tristere. Etter en ganske taarevaat runde med klemmer til mine aller kjeareste, - og litt venting -, satt jeg paa flyet og var klar for take off. Plutselig dode jeg og kom til himmelen.: En aldeles nydelig soloppgang traff meg idet flyet kjorte over skyene. Det nesten orange-gule lyset gav meg forste store opplevelse paa turen min, og det paa tross av at jeg satt paa sete 13F..

Vel.. Etter mange timer paa vaar hovedstads flyplass maa jeg smile litt av min uearfarenhet som reisende. Har trolig ventet 3 - 4 timer lenger enn jeg hadde trengt. Men, som evig optimist, velger jeg aa se positivt paa det hele. Jeg er i det minste en erfaring rikere, og saa vet jeg ogsaa at jeg kan sovne stort sett overalt!!

venting, venting, venting.. Det er mye venting!

Saa etter enda 29 timer paa fly og flyplass lander jeg endelig i Santiago! Bagasjen er kommet frem som den skal, og jeg tar taxi til Los Condes, omraadet der jeg har faatt lov aa besoke. Det kan hende det har skjedd en liten misforstaaelse, men det var bare Gina, tanten til July(veninnen min), som var hjemme. Men vi snakket sammen lenge, det var veldig koselig, litt annstrengende ogsaa da. Litt engelsk, litt spansk, gestikulasjoner og synonymer! Vi forstod da hverandre ganske bra..

Senere var det middag med onkel Pablo og familien hans, og saa kom July og resten av huset hjem. Det var kjempe kjekt aa se alle sammen, men jeg sov veldig godt da natten endelig kom...

Det er forresten omtrent 30 grader, eller mer her disse dager! Ganske varmt, men deilig med sol! Jeg foler at det har veart en god start paa turen, og gleder meg til fortsettelsen!!

Savner dere alle hjemme generelt, mine kjeareste spesielt!
Kyss og klemmer H