Igaar klippet hun jaggu meg opp saaret mitt! Innfeksjonen gjorde slik at det sprakk nesten nederst i saaret, og masse veldig ekkel betennelse rant ut. Jeg og Eirik hadde laant oss bil, for endelig aa se kysten sammen. Det gjorde vi, og det var nyyyydelig!! Costa Rica ER costa RICA. Vi hadde en utrolig koslig kveld, og vi sov i bilen paa en parkeringsplass. Puerto Viejo heter det, det ligger ca 3-4 timer ned sor-vest for San Jose, paa den Caribiske siden. Men saa da vi vaaknet hadde saaret altsaa sprukket, og jeg maa aerlig innromme at det var vanskelig for meg aa holde meg rolig. Jeg fikk naermest panikk daa jeg saa aapningen inn i magen. Dette hores kanskje voldsomt dramatisk ut, men hullet var ikke stort, og vi dro rett til naermeste klinikk og fikk bandasjert det godt opp. Jeg hadde heldigvis ekstra teip og bandasje som jeg hadde brukt daa vi solte oss. Den fikk jeg godt bruk for. Vi dro tilbake til San JOse, og fikk se kirurgen som sa at dette var forholdsvis vanlig etter en mage-operasjon, ettersom det var et "skittent" omraade. Saa klippet hun jaggu meg opp saaret mitt! Det var bare litt av det, men jeg saa en saks, og hun presset noe greiser nedi saaret, -det fant jeg siden ut at maatte ha vaert bedovelse, men der og da trodde jeg det var lim, og at hun presset saaret sammen med "saksen". Da jeg reiste meg saa jeg at det var feil, og at hun hadde aapnet saaret enda mere. Saa stappet hun noe bommulsgreier nedi, og det hele var kort fortalt en meget traumatisk opplevelse for meg. Det er det forsaavidt fortsatt, med aapent saar, og noe greier festet i aapningen. Jeg bruker jo selfolgelig ogsaa steril bandasje utenpaa...

Og saa er det bestemt, bestilt og betalt - jeg kommer hjem paa onsdag, og etter mitt "tilbakefall" i gaar, gleder jeg meg fryktlig til aa komme hjem! Eirik dro rett i sted, og naa er jeg her aleine til tirsdag morgen, da gaar flyet mitt.

Gleder meg til aa se nesten alle hjemme, utenom de som ikke er der, Johannes og Andreas f. eks... Det er jo litt trist. Men saa gleder jeg meg til pappa sin kokkelering, mamma som har vasket og stroket sengetoyet mitt... :) min egen seng, Maria som ligger ved siden av meg :) Oda som logrer med halen, dusjen paa bones, Vaage med alle kompiser!, osv osv. Og saa gleder jeg meg egentlig veldig til 17. mai... hehe.

Saa er sporsmaalet saa om dette er slutten paa turen min.. Men det er det ikke. Jeg skal fortsette, forhaapentligvis i mai, allerede, ca 23. Gouda, reiseforsikringen dekker hjemturen min naa, og kanskje ogsaa utreisen min seinere, etter friskemelding av legen. Da skal jeg gjore turen ferdig - Mexico, Beliz, Guetemala, New York, Cuba (den siste haaper jeg paa aa faa ombooket!!). Og da kommer jeg sikkert til aa fortsette aa skrive!! Har vaert kjempe kult at saa mange har lest her, det har kanskje gjort at jeg ikke har folt meg helt mutters aleine.

Med haap om videre lykke og reiseglede, H

Vel, paa onsdag tok meg og Eirik inn paa hostel. Vi bor her fremdeles, og tenker aa skifte sted paa tirsdag. Til naa har vi tatt livet fullstendig med ro. Kysten frister, men legene har bedt oss bli i San Jose, ihvertfall til etter sjekken paa tirsdag. Saa vi har istedet funnet oss en deilig park- vi kaller den 'stranden', bare 10-15 min gange, der vi har tilbrunget et par dager. Saa har vi spilt masse cachu, gleder meg veldig til aa komme hjem aa spille det med folk hjemme, tror pappa, Andreas og Johannes spesielt vil like spillet...

Forste dagen paa hostellet maatte jeg paa toalettet. Skropelig som jeg var holdt jeg i vasken som stotte da jeg skulle sette meg ned paa setet- raste hele vasken ut av veggen og det sprutet vann over hele badet! Jeg skyndet meg aa ta paa meg klaer igjen, samtidig som jeg ropte paa Eirik.. hehe, det rant vann utover hele rommet, og det var ganske saa dramtaisk. Staben paa hostellet hjalp selvfolgelig til, og vasken var tilbake paa plass etter kun en times tid.

For to dager siden fant vi ut at vi ville paa kino. Vi dro, og koste oss saa mye den forste filmen at vi gikk jaggu meg aa saa en til! hehe.... San Jose har enda ikke vist oss sitt natteliv, og vi har generelt sett ikke gjort noe spesielt i det hele tatt. McDonalds, KFC, BurgerKing, PolloyFritas, PizzaHut, osv... Det er saa veldig mye mer billig og enkelt aa spise fastfood, huff oghuff. Men saa har jeg laget middag et par dager ogsaa.

Naa er det slik at sjanse for at jeg kommer hjem snart er ganske stor. Legene anbefaler meg det, og jeg vet vel egentlig at de har rett. Vet ikke hvor mye jeg kommer til aa orke aa reise rundt omkring naa- med tung sekk, lange buss-/flyturer. Uansett kommer jeg til aa reise nedover igjen etter en maaneds tid, og fullfore den biten der Eirik og jeg har planlagt Mexico-Beliz-Guetemala-New York. Cuba kommer med andre ord mest sannsynlig til aa maatte vente til en annen gang. Det er jo likevel ikke helt sikkert med tanke paa forsikring, hva de dekker, osv. Det er jo begrenset hva jeg kan faa til med min skrale okonomi.


Kanskje vi sees til uken, mange av oss.. Det hadde vaert fint. Skriver snart igjen.. Er jo veldig spent paa hva den endelige diagnosen blir...

Klemmer H

Costa Rica, kalles det heromkring. Det skal vaere fordi det er saa deilig og rikt kystlandskap paa begge sider av landet.. Det er det sikkert ogsaa. Jeg for min del kom hit forrige tirsdag, greit nok det, det regnet daa, saa ikke store stasen. Jeg traff min gode venninnde Helena, og sammen planla vi aa reise til kysten en-to dager for vi skulle tilbake til San Jose og treffe Eirik som skulle komme fredag. Saa vi dro, med godt mot og smaa sekker til en strand som heter 'Dominical'. Den ligger paa midtvestkysten av Costa og hadde gode rykter paa seg. Busskoordinasjonene derimot var helt paa trynet, og vi tilbrakte store deler av forste dag, onsdagen, i en bygd en time unna, Perez. Heldigvis var det kunstfestival der, saa det var litt ting aa se paa, og vi koste oss...

Endelig fremme ved Dominical, det regnet, vi gikk aa la oss. Dagen etter vaaknet vi ganske tidlig, og var begge klare for en full dag i strandsol og badevaer. Det var ganske bale aa bade der i utgangspunktet, vi horte om en mor og datter som hadde druknet fire dager for vi kom paa stranden... Saa vi skulle vaere forsiktige aa bare kun der det var livvakter og slikt. Da klokken naermet seg halv to torsdagen, fant vi plutselig ut at det var siste buss vi kunne ta hvis vi ville rekke tilbake til San Jose samme dag gikk innen ti minnutter. Det maatte vi jo, Eiriken kom jo tidlig dagen etter og vi hadde lovet aa treffe han. Vi rakk det saa vidt, vell og bra var det, men her startet de uutholdelige magesmertene som fulgte meg resten av kvelden. Vi reiste i 4 timer, og da jeg begynte aa graate, spurte Helena en dame paa bussen om en legevakt vi kunne dra til. Hun nevnte et sykehus, Hospital Clinica Biblica. Det laa bare 200 meter fra bussterminalen der vi gikk av. Vi dro opp dit med en gang, og inn med oss paa akutten, der de etter et par timer konstaterte at jeg maatte opereres, jeg hadde blindtarmbetennelse. Helena, engelen min, hjalp med alle forsikringspapirer, og alt ordnet seg, og jeg gikk inn i full narkose, omtrent klokken 3 den natten. Da jeg vaaknet dagen etterpaa, lettere omtaaket, kom Eirik! Det var saa godt aa se han igjen! Kirurgen kom inn litt etter, og forklarte meg at det ikke hadde vaert blindtarmen som hadde vaert problemet likevel. Det var en del av det, men operasjonen ble mye storre enn den i utgangspunktet var planlagt aa vaere. Vet enda ikke hva det er for noe, men det har i hvertfall vaert en slags masse rundt blindtarmen, en stor masse. 30 cm av tykktarm og 12 cm av tynntarm ble ogsaa fjernet. Saa laa jeg der. 5 dager tilsammen. Takker Gud for Eirik og Helena, de holdt meg med godt selskap. Av og til maatte jeg be dem vaere stille saa jeg ikke skulle le saa mye, for det gjorde dritt vondt. Og saa var jeg og Eirik paa date i sykehuscafeen et par ganger, det var veldig koslig. Provde aa laere ham 'cachu', men vil ikke gi vekk alle de gode triksnene helt endaa...

Naa er Helena dratt til nordvest kysten her, Montezuma, mens jeg og min kjaere tenker aa bli her i San Jose til jeg skal inn paa sjekk igjen, tirsdag. Saa reiser jo han hjem, og alt ettersom, kan det hende jeg blir nodt til aa folge med............. Det ville vaert veldig trist, aa ikke aa faa oppleve Cuba, saa jeg haaper egentlig velidg at jeg kan klare aa reise videre med Helena den 17. april.

Men slik at det ikke er noget tvil, saa har jeg det bra. Jeg kan enda ikke si etter egen erfaring at Costa Rica er en 'costa rica', men kanskje jeg faar si det en gang i fremtiden. Jeg er paa bedringens vei, og saarene har forlengst begynt aa gro. Gleder meg til aa komme hjem aa vise det store, stygge arret mitt. Saa var det ikke dumt, hvis det var godt for noget.

Mvh H