Himmelen er alltid blaa bak skyene.. Det var tydelig at bergen var i dyp sorg da jeg ikke skulle veare tilstede paa lang tid. Vearet var graatt og slapsete, og gjorde min allerede forferdelig triste avskjed enda litt tristere. Etter en ganske taarevaat runde med klemmer til mine aller kjeareste, - og litt venting -, satt jeg paa flyet og var klar for take off. Plutselig dode jeg og kom til himmelen.: En aldeles nydelig soloppgang traff meg idet flyet kjorte over skyene. Det nesten orange-gule lyset gav meg forste store opplevelse paa turen min, og det paa tross av at jeg satt paa sete 13F..

Vel.. Etter mange timer paa vaar hovedstads flyplass maa jeg smile litt av min uearfarenhet som reisende. Har trolig ventet 3 - 4 timer lenger enn jeg hadde trengt. Men, som evig optimist, velger jeg aa se positivt paa det hele. Jeg er i det minste en erfaring rikere, og saa vet jeg ogsaa at jeg kan sovne stort sett overalt!!

venting, venting, venting.. Det er mye venting!

Saa etter enda 29 timer paa fly og flyplass lander jeg endelig i Santiago! Bagasjen er kommet frem som den skal, og jeg tar taxi til Los Condes, omraadet der jeg har faatt lov aa besoke. Det kan hende det har skjedd en liten misforstaaelse, men det var bare Gina, tanten til July(veninnen min), som var hjemme. Men vi snakket sammen lenge, det var veldig koselig, litt annstrengende ogsaa da. Litt engelsk, litt spansk, gestikulasjoner og synonymer! Vi forstod da hverandre ganske bra..

Senere var det middag med onkel Pablo og familien hans, og saa kom July og resten av huset hjem. Det var kjempe kjekt aa se alle sammen, men jeg sov veldig godt da natten endelig kom...

Det er forresten omtrent 30 grader, eller mer her disse dager! Ganske varmt, men deilig med sol! Jeg foler at det har veart en god start paa turen, og gleder meg til fortsettelsen!!

Savner dere alle hjemme generelt, mine kjeareste spesielt!
Kyss og klemmer H