Ja... No er jeg heeeelt aleine! :) Sitter aa venter paa bussterminalen her i Florianopolis (vet aldri helt hvordan jeg skal skrive navnene paa stedene jeg besoker, men hkikker paa kart i ny og ne, og har en bok der jeg skriver ned stedene jeg faar besoke..!).. Igaar dro guttene mine fra meg her med bobielen, de var klar for karneval et mindre sted, og skulle tilbake paa en strand vi var for en stund siden, Ferrugem. Jeg var likevel ikke alene siden jeg og min nye norske venninde, Maren, leide rom sammen paa hostel for natten. Hun har dratt til Sao Paulo for aa rekke sitt fly der. Etter mye frem og tilbake i gaar dro jeg og Maren til sentrum her for aa sjekke stemningen dagen for karnevalet offisielt skulle begynne. Folk sa saa mye rart, at det ikke var noe saerlig med liv i dag, og at; nei, det er ikke parrade i dag.. Men naar vi gikk nedover mot det som liksom er hovedgaten eller hva soren her, var det tjukt med folk og live band og samba, og jeg vet ikke hva!! Det var en opplevelse, saa jeg onsker aa komme tilbake hit til karnevalfestivitetene en annen gang! Det er sikkert og visst!
Jeg har 24 timer med busstur foran meg.. :p Det kan jo bli ganske intenst etterhvert, men jeg liker jo egentlig ganske godt aa kjore og kikke! Selv om det er klart at vi ikke kan stoppe paa hvert eneste sted jeg synes ser koselig ut, faar jeg jo paa en maate et inntrykk av hvordan det er litt forskjellige deler av et land. Vet enda ikke ruten vi skal kjore, men vil gjerne finne det ut, saa kan jeg skrive det her... Lange avstander er det i alle fall!
For et par dager siden klarte jeg aa miste mine gode venner og bobilen, eller "Motorhome" som hun er blitt kalt. Jeg ble med de norske jentene for aa dra aa hore et raggaeband paa en strand, og vi avtalte aa treffes et sted for fiesta seinere paa kvelden. Det hele gikk ikke helt som planlagt da vi ikke hadde planlagt klokkeslett, og vi gikk om hverandre.. Det hele ble til at jeg dro paa overnattingsbesok til M&M og fant de dagen etter paa stranden. Jeg maa likevel innromme en viss bekymring rett for de dukket opp paa stranden, siden jeg hadde absolutt ALLE tingene mine i Motorhome.
Men en ting er sikkert, ting ornder seg for snille piker. Jeg synes det er saa kjekt med kommentarene jeg faar her :) Virkelig glad for at folk leser her, og tenker paa meg der hjemme. Det er ihvertfall veldig sikkert at jeg tenker masse paa dere her, smaating som plutselig kan minne meg om noen, eller noe.. Savnet er ikke uutholdelig, det er for mye kjekt som skjer her, men det er stort!
Klemmer fra snill pike, H
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei :) Høres ut som du har det veldig bra, veldig spennende å følge med på eventyret ditt her! Håper du holder ut den intense bussturen da, det kan fort bli 24 laange timer:) Du er veldig savnet her hjemme, stor klem fra lillebror!!
SvarSlettHeeelt alene... Ja, det er godt du er av den støpningen du er. Kjente blodpumpa steg betraktelig når jeg leste at du hverken fant gutta eller motorhome hvor alle eiendelene dine lå. Bra du er snill pike så alt ordner seg etter hvert:) Imorgen reiser din kjære bror, og vi går til mormor får å feire Kristines 13 års dag. God tur videre til Buenos Aires. KLEM fra pappa
SvarSletthei min kjære, søte, snille H!:) nå har jeg endelig funnet veien til bloggen din, og er oppslukt i alt du får oppleve!! må si du uten tvil er den tøffeste jeg kjenner!;) tenker mye på deg her hjemme, og det er jeg sikker på at det er mange med meg som gjør! ja, det er sant at det ordner seg for snille piker, men det er nok godt at du har mange som husker på deg også!:) måtte bussturen komme i rekken av mange gode minner. savner deg stort kjære venn, skal bli godt å få deg hjem igjen! suus og klem fra S!
SvarSlettPS. S står for Sandra ikke Steffen! var bare det navnet som kom opp da det er hans data jeg tar i bruk for øyeblikket:*
SvarSlettKjære Helena! I dag kommer vi til å savne deg veldig mye her på Kråkenes når vi skal feire en ny tenåring, Cristine. Den fine snøen holder på å regne vekk, men om en uke drar vi til Sudndalen på hytte (der du var med i fjor. Det blir fint. jeg krysser fingrene og folder hendene for deg hver dag, kjære Helena. Du verden alt du kommer til å kunne fortelle dine barnebarn om 50 år!! kjempeklem fra mormor
SvarSlettHei Helena - Du er langt fra alene i verden. Vi er mange som er med deg her fra andre siden og oppe i nord. Jeg har ikke sjekket gmail epostkonto ( heller ikke jeg er noe datageni) så derfor har jeg ikke svart pr.epost. Men en stor hilsen herfra og vi skal tenke masse på deg senere i dag når vi feirer Christine.
SvarSlettRiktignok var det Christine sin 13 års dag i dag og det var derfor vi var samlet- men når vi først var det var det jo en gylden anledning til å snakke om DEG!!! VI beundrer deg alle sammen, og lever litt gjennom det du beskriver så levende!! Kjenner saltet og sanden og sambarytmene..... blir liksom litt unge og gale igjen, i den forbindelse er det jo godt å høre at du er "snill pike"!!! Sikkert like lurt. Den bussturen misunner jeg deg ikke- vet ikke hvor mange tusenlapper jeg skulle hatt for å gjennomføre den, en del.... husker noen bussturer fra Costa Rica som mareritt i trange bakerovner... Ha det godt så lenge!!! Kyss og klem fra tante Synne og gjengen
SvarSlett