Ja, da har jeg vaert her i Peru i en hel uke! Dette landet er virkelig noget for seg selv. Likesaa er folket som bor her!! Det er ikke noe som heter sorvice paa restaurantene her, mangelen paa den er iallefall stor! Alle bestiller, vi er en gruppe paa 17 tilsammen med guiden vaar, og saa kommer de med mat til en, eller to. Saa gaar det en lang stund, saa kommer de med mat til to-tre stk til, og saann gaar det. Omtrent naar halvparten har faatt maten sin, kommer de med drikken. Det er virkelig ikke Peppes standar, selv om ikke den er saa mye aa skryte av!

Paa den ene restauranten vi var aa spiste, fortalte guiden vaar, Manuel, oss om en tidligere servitor paa samme sted. Han kunne komme ut med en rett og sporre hvem som skulle ha den, og saa kunne det hende at ingen hadde bestilt den, og han begynte aa prove aa selge den til en billigere penge! Rett etter at han hadde fortalt oss om denne mannen, kommer en dame ut og trenger halvparten av bestillingene om igjen! Matt, en australsk fyr i gruppen, hadde bestilt et glass rodvin, men ville gjerne bytte. Det var mer en greit siden de ikke hadde mer vin igjen! Og slik fortsatte det hele kvelden.. Aldri har jeg opplevd mer rot paa en restaurant enn der. Manuel fortalte om et annet sted, som var eid av en flokk med brodre som aldri kunne bli enige. De hadde mange forskjellige temaer i restauranten, men ikke hadde de kjokken eller bar! De hadde likevel alle mulige retter paa menyen. Det de gjorde, var aa lope til naborestaurantene og kjopte retten folk bestilte der! Utrolig, men slik er det visst her i Peru. Taxisjaaforen vaar stopppet helt plutselig hinn dagen, han skulle ikke lenger! De hadde ikke andre skoen naar svenkse Sara skulle kjope seg Reedbook.. Men folk er bekymringsfrie, det er iallefall sikkert.

De siste dagene har vi besokt Pisco, hjemstedet til Coricol(snegle) - eller Manuel. Det var et sterkt jordskjelv der for ca to aar siden. 15. aug. 2007 odela 20 av 30 hosteller og hoteller i byen. Hele byen ser ut som orken, alt er stovete, odelagt og stygt, egentlig. Vi hadde likevel noen veldig fine dager der. Vi ble litt kjent med hverandre i gruppen. Jeg henger for tiden mest med et australsk ektepar, nygifte saadan paa 19 og 22, Matt og Caris, og to engelske unggutter paa 22, Ashley og Casey. Vi har det veldig kjekt, og jeg har havnet i en bra gruppe!

Hinn dagen dro vi tidlig ut mot havet og dro ut med baat. Ikke det aller beste valget vi tok dagen for da vi spilte blackJack men pisco shots, men, jeg har tydeligvis en sterk mage, saa jeg klarte meg fint! Vi saa en himmel fylt med fulger av alle slag! Det var pingviner og pelikaner og mange andre fugler jeg enda ikke kan nevne med navn.. Og vi saa sjolover, noen mer opptatt enn andre (vi kom i parringens tid). Senere samme dag dro vi ut i orkenen. Det er spesielt her i Peru, hvordan orken og hav ligger rett ved hverandre.. I orknen kjorte vi bungybil og jeg fikk sitte paa med "the crazy driver", og bilen jeg satt i hoppet over fem meter to ganger!! Da snakker vi adrenalin.. Det ble mye sand etterhvert da vi i tillegg stod paa sandboarding, dvs jeg laa mer paa magen, siden det var vanskeligere aa staa. Og saa dro vi i basseng og slappet av et par timers tid med gratisk sourpisco paa bassengkanten. Der traff jeg en hollender som laerte meg masse om Nietche, og vi to hadde en veldig dyp og fin samtale den lille timen vi pratet.

Vi har ogsaa kjort en del buss. Igaar dro vi for aa se verdens dypeste canyen paa 3000 meter, det var spektakulaert det, men om det var verdt seks og en halv time paa humpete, trange veier uten gjerde paa venstresiden, og MANGE meter rett ned, er en annen sak. Vi saa condorer ogsaa da. Den storste opplevelsen for meg ble aa oppleve aa sove 3800 m.o.h. og passere 4900!! Landskapet der oppe var ogsaa utrolig vakkert! Endelig fikk vi se ogsaa en gronn del av Peru, og det var rett og slett flott! Gaardene gaar oppover i fjellet, og det dyrkes alt mulig rart paa trapper opp i fjellet. Gamle ruiner her og der etter gammel tid, folk som gaar rundt i nasjonaldrakten naar de hoster frukter. Paa steingjerdene vokser det kaktuser, og esler, lamaer og allpakka vandrer rundt omkring overalt. Den ene kvelden fikk vi ogsaa ta del i siste del av festivitetene deres for regnsesongen setter igang for fullt. Hele Plaza de Armas - hovedplassen kalles saa uansett hvilke by du drar til her i Peru -, var fylt med stivpyntede menn, kvinner og barn som danset rundt til et grusomt braak av forskjellige, usynkroniserte musikere paa alle hjorner rundt paa plassen. Alt dette paa tross av at det regnet og var skikkelig kaldt!!

Mange har sletet med mageproblemer i gruppen allerede. Jeg har nok vaert heldig saadann, selv om jeg ogsaa har hatt noen ikke fult saa kjekke besok paa toalettet. Jeg har vaert/er litt forskjolet, men jeg kan liksom ikke tenke paa det, tenker jeg. Hoydesyk ble jeg heller ikke saa mye, men jeg merker at jeg er spent til Inkatrail som starter om to dager. Den tynne luften gjor meg fort andpusten, og jeg lurer paa hvordan det blir naar vi virkelig skal gaa lange strekninger.

Masse god mat spiser jeg iallefall, og jeg faar prove masse lokalmat, og typiske Peruianske retter og viner! Lomo saltado, avokado fylt med kremet kylling, er favorittene saalangt. Og Gato Blanco, en meget smakfull hvitvin fra Chile.. Imorgen reiser vi til Kusko, vi skal mote opp klokken 5 imorgen tidlig, samme som vi maatte staa opp i dag. For meg er det jo heller seint enn tidlig, men det er jo hvis jeg ikke har lagt meg for natten... Det planlegger jeg forresten aa gjore idag, jeg maa jo ruste meg opp til Machu Pichu!! :)

Mye som skjer hele tiden naa, paa en helt annen maate enn tidligere paa mitt eventyr.. Jeg prover aa henge med og faa med meg saa mye som mulig!! Jeg tenker paa alle hjemme..

Hilsner fra 2800 moh, paa andre siden av jorden, H