Costa Rica, kalles det heromkring. Det skal vaere fordi det er saa deilig og rikt kystlandskap paa begge sider av landet.. Det er det sikkert ogsaa. Jeg for min del kom hit forrige tirsdag, greit nok det, det regnet daa, saa ikke store stasen. Jeg traff min gode venninnde Helena, og sammen planla vi aa reise til kysten en-to dager for vi skulle tilbake til San Jose og treffe Eirik som skulle komme fredag. Saa vi dro, med godt mot og smaa sekker til en strand som heter 'Dominical'. Den ligger paa midtvestkysten av Costa og hadde gode rykter paa seg. Busskoordinasjonene derimot var helt paa trynet, og vi tilbrakte store deler av forste dag, onsdagen, i en bygd en time unna, Perez. Heldigvis var det kunstfestival der, saa det var litt ting aa se paa, og vi koste oss...

Endelig fremme ved Dominical, det regnet, vi gikk aa la oss. Dagen etter vaaknet vi ganske tidlig, og var begge klare for en full dag i strandsol og badevaer. Det var ganske bale aa bade der i utgangspunktet, vi horte om en mor og datter som hadde druknet fire dager for vi kom paa stranden... Saa vi skulle vaere forsiktige aa bare kun der det var livvakter og slikt. Da klokken naermet seg halv to torsdagen, fant vi plutselig ut at det var siste buss vi kunne ta hvis vi ville rekke tilbake til San Jose samme dag gikk innen ti minnutter. Det maatte vi jo, Eiriken kom jo tidlig dagen etter og vi hadde lovet aa treffe han. Vi rakk det saa vidt, vell og bra var det, men her startet de uutholdelige magesmertene som fulgte meg resten av kvelden. Vi reiste i 4 timer, og da jeg begynte aa graate, spurte Helena en dame paa bussen om en legevakt vi kunne dra til. Hun nevnte et sykehus, Hospital Clinica Biblica. Det laa bare 200 meter fra bussterminalen der vi gikk av. Vi dro opp dit med en gang, og inn med oss paa akutten, der de etter et par timer konstaterte at jeg maatte opereres, jeg hadde blindtarmbetennelse. Helena, engelen min, hjalp med alle forsikringspapirer, og alt ordnet seg, og jeg gikk inn i full narkose, omtrent klokken 3 den natten. Da jeg vaaknet dagen etterpaa, lettere omtaaket, kom Eirik! Det var saa godt aa se han igjen! Kirurgen kom inn litt etter, og forklarte meg at det ikke hadde vaert blindtarmen som hadde vaert problemet likevel. Det var en del av det, men operasjonen ble mye storre enn den i utgangspunktet var planlagt aa vaere. Vet enda ikke hva det er for noe, men det har i hvertfall vaert en slags masse rundt blindtarmen, en stor masse. 30 cm av tykktarm og 12 cm av tynntarm ble ogsaa fjernet. Saa laa jeg der. 5 dager tilsammen. Takker Gud for Eirik og Helena, de holdt meg med godt selskap. Av og til maatte jeg be dem vaere stille saa jeg ikke skulle le saa mye, for det gjorde dritt vondt. Og saa var jeg og Eirik paa date i sykehuscafeen et par ganger, det var veldig koslig. Provde aa laere ham 'cachu', men vil ikke gi vekk alle de gode triksnene helt endaa...

Naa er Helena dratt til nordvest kysten her, Montezuma, mens jeg og min kjaere tenker aa bli her i San Jose til jeg skal inn paa sjekk igjen, tirsdag. Saa reiser jo han hjem, og alt ettersom, kan det hende jeg blir nodt til aa folge med............. Det ville vaert veldig trist, aa ikke aa faa oppleve Cuba, saa jeg haaper egentlig velidg at jeg kan klare aa reise videre med Helena den 17. april.

Men slik at det ikke er noget tvil, saa har jeg det bra. Jeg kan enda ikke si etter egen erfaring at Costa Rica er en 'costa rica', men kanskje jeg faar si det en gang i fremtiden. Jeg er paa bedringens vei, og saarene har forlengst begynt aa gro. Gleder meg til aa komme hjem aa vise det store, stygge arret mitt. Saa var det ikke dumt, hvis det var godt for noget.

Mvh H