Igaar klippet hun jaggu meg opp saaret mitt! Innfeksjonen gjorde slik at det sprakk nesten nederst i saaret, og masse veldig ekkel betennelse rant ut. Jeg og Eirik hadde laant oss bil, for endelig aa se kysten sammen. Det gjorde vi, og det var nyyyydelig!! Costa Rica ER costa RICA. Vi hadde en utrolig koslig kveld, og vi sov i bilen paa en parkeringsplass. Puerto Viejo heter det, det ligger ca 3-4 timer ned sor-vest for San Jose, paa den Caribiske siden. Men saa da vi vaaknet hadde saaret altsaa sprukket, og jeg maa aerlig innromme at det var vanskelig for meg aa holde meg rolig. Jeg fikk naermest panikk daa jeg saa aapningen inn i magen. Dette hores kanskje voldsomt dramatisk ut, men hullet var ikke stort, og vi dro rett til naermeste klinikk og fikk bandasjert det godt opp. Jeg hadde heldigvis ekstra teip og bandasje som jeg hadde brukt daa vi solte oss. Den fikk jeg godt bruk for. Vi dro tilbake til San JOse, og fikk se kirurgen som sa at dette var forholdsvis vanlig etter en mage-operasjon, ettersom det var et "skittent" omraade. Saa klippet hun jaggu meg opp saaret mitt! Det var bare litt av det, men jeg saa en saks, og hun presset noe greiser nedi saaret, -det fant jeg siden ut at maatte ha vaert bedovelse, men der og da trodde jeg det var lim, og at hun presset saaret sammen med "saksen". Da jeg reiste meg saa jeg at det var feil, og at hun hadde aapnet saaret enda mere. Saa stappet hun noe bommulsgreier nedi, og det hele var kort fortalt en meget traumatisk opplevelse for meg. Det er det forsaavidt fortsatt, med aapent saar, og noe greier festet i aapningen. Jeg bruker jo selfolgelig ogsaa steril bandasje utenpaa...

Og saa er det bestemt, bestilt og betalt - jeg kommer hjem paa onsdag, og etter mitt "tilbakefall" i gaar, gleder jeg meg fryktlig til aa komme hjem! Eirik dro rett i sted, og naa er jeg her aleine til tirsdag morgen, da gaar flyet mitt.

Gleder meg til aa se nesten alle hjemme, utenom de som ikke er der, Johannes og Andreas f. eks... Det er jo litt trist. Men saa gleder jeg meg til pappa sin kokkelering, mamma som har vasket og stroket sengetoyet mitt... :) min egen seng, Maria som ligger ved siden av meg :) Oda som logrer med halen, dusjen paa bones, Vaage med alle kompiser!, osv osv. Og saa gleder jeg meg egentlig veldig til 17. mai... hehe.

Saa er sporsmaalet saa om dette er slutten paa turen min.. Men det er det ikke. Jeg skal fortsette, forhaapentligvis i mai, allerede, ca 23. Gouda, reiseforsikringen dekker hjemturen min naa, og kanskje ogsaa utreisen min seinere, etter friskemelding av legen. Da skal jeg gjore turen ferdig - Mexico, Beliz, Guetemala, New York, Cuba (den siste haaper jeg paa aa faa ombooket!!). Og da kommer jeg sikkert til aa fortsette aa skrive!! Har vaert kjempe kult at saa mange har lest her, det har kanskje gjort at jeg ikke har folt meg helt mutters aleine.

Med haap om videre lykke og reiseglede, H