Ja, da har jeg vaert her i Peru i en hel uke! Dette landet er virkelig noget for seg selv. Likesaa er folket som bor her!! Det er ikke noe som heter sorvice paa restaurantene her, mangelen paa den er iallefall stor! Alle bestiller, vi er en gruppe paa 17 tilsammen med guiden vaar, og saa kommer de med mat til en, eller to. Saa gaar det en lang stund, saa kommer de med mat til to-tre stk til, og saann gaar det. Omtrent naar halvparten har faatt maten sin, kommer de med drikken. Det er virkelig ikke Peppes standar, selv om ikke den er saa mye aa skryte av!

Paa den ene restauranten vi var aa spiste, fortalte guiden vaar, Manuel, oss om en tidligere servitor paa samme sted. Han kunne komme ut med en rett og sporre hvem som skulle ha den, og saa kunne det hende at ingen hadde bestilt den, og han begynte aa prove aa selge den til en billigere penge! Rett etter at han hadde fortalt oss om denne mannen, kommer en dame ut og trenger halvparten av bestillingene om igjen! Matt, en australsk fyr i gruppen, hadde bestilt et glass rodvin, men ville gjerne bytte. Det var mer en greit siden de ikke hadde mer vin igjen! Og slik fortsatte det hele kvelden.. Aldri har jeg opplevd mer rot paa en restaurant enn der. Manuel fortalte om et annet sted, som var eid av en flokk med brodre som aldri kunne bli enige. De hadde mange forskjellige temaer i restauranten, men ikke hadde de kjokken eller bar! De hadde likevel alle mulige retter paa menyen. Det de gjorde, var aa lope til naborestaurantene og kjopte retten folk bestilte der! Utrolig, men slik er det visst her i Peru. Taxisjaaforen vaar stopppet helt plutselig hinn dagen, han skulle ikke lenger! De hadde ikke andre skoen naar svenkse Sara skulle kjope seg Reedbook.. Men folk er bekymringsfrie, det er iallefall sikkert.

De siste dagene har vi besokt Pisco, hjemstedet til Coricol(snegle) - eller Manuel. Det var et sterkt jordskjelv der for ca to aar siden. 15. aug. 2007 odela 20 av 30 hosteller og hoteller i byen. Hele byen ser ut som orken, alt er stovete, odelagt og stygt, egentlig. Vi hadde likevel noen veldig fine dager der. Vi ble litt kjent med hverandre i gruppen. Jeg henger for tiden mest med et australsk ektepar, nygifte saadan paa 19 og 22, Matt og Caris, og to engelske unggutter paa 22, Ashley og Casey. Vi har det veldig kjekt, og jeg har havnet i en bra gruppe!

Hinn dagen dro vi tidlig ut mot havet og dro ut med baat. Ikke det aller beste valget vi tok dagen for da vi spilte blackJack men pisco shots, men, jeg har tydeligvis en sterk mage, saa jeg klarte meg fint! Vi saa en himmel fylt med fulger av alle slag! Det var pingviner og pelikaner og mange andre fugler jeg enda ikke kan nevne med navn.. Og vi saa sjolover, noen mer opptatt enn andre (vi kom i parringens tid). Senere samme dag dro vi ut i orkenen. Det er spesielt her i Peru, hvordan orken og hav ligger rett ved hverandre.. I orknen kjorte vi bungybil og jeg fikk sitte paa med "the crazy driver", og bilen jeg satt i hoppet over fem meter to ganger!! Da snakker vi adrenalin.. Det ble mye sand etterhvert da vi i tillegg stod paa sandboarding, dvs jeg laa mer paa magen, siden det var vanskeligere aa staa. Og saa dro vi i basseng og slappet av et par timers tid med gratisk sourpisco paa bassengkanten. Der traff jeg en hollender som laerte meg masse om Nietche, og vi to hadde en veldig dyp og fin samtale den lille timen vi pratet.

Vi har ogsaa kjort en del buss. Igaar dro vi for aa se verdens dypeste canyen paa 3000 meter, det var spektakulaert det, men om det var verdt seks og en halv time paa humpete, trange veier uten gjerde paa venstresiden, og MANGE meter rett ned, er en annen sak. Vi saa condorer ogsaa da. Den storste opplevelsen for meg ble aa oppleve aa sove 3800 m.o.h. og passere 4900!! Landskapet der oppe var ogsaa utrolig vakkert! Endelig fikk vi se ogsaa en gronn del av Peru, og det var rett og slett flott! Gaardene gaar oppover i fjellet, og det dyrkes alt mulig rart paa trapper opp i fjellet. Gamle ruiner her og der etter gammel tid, folk som gaar rundt i nasjonaldrakten naar de hoster frukter. Paa steingjerdene vokser det kaktuser, og esler, lamaer og allpakka vandrer rundt omkring overalt. Den ene kvelden fikk vi ogsaa ta del i siste del av festivitetene deres for regnsesongen setter igang for fullt. Hele Plaza de Armas - hovedplassen kalles saa uansett hvilke by du drar til her i Peru -, var fylt med stivpyntede menn, kvinner og barn som danset rundt til et grusomt braak av forskjellige, usynkroniserte musikere paa alle hjorner rundt paa plassen. Alt dette paa tross av at det regnet og var skikkelig kaldt!!

Mange har sletet med mageproblemer i gruppen allerede. Jeg har nok vaert heldig saadann, selv om jeg ogsaa har hatt noen ikke fult saa kjekke besok paa toalettet. Jeg har vaert/er litt forskjolet, men jeg kan liksom ikke tenke paa det, tenker jeg. Hoydesyk ble jeg heller ikke saa mye, men jeg merker at jeg er spent til Inkatrail som starter om to dager. Den tynne luften gjor meg fort andpusten, og jeg lurer paa hvordan det blir naar vi virkelig skal gaa lange strekninger.

Masse god mat spiser jeg iallefall, og jeg faar prove masse lokalmat, og typiske Peruianske retter og viner! Lomo saltado, avokado fylt med kremet kylling, er favorittene saalangt. Og Gato Blanco, en meget smakfull hvitvin fra Chile.. Imorgen reiser vi til Kusko, vi skal mote opp klokken 5 imorgen tidlig, samme som vi maatte staa opp i dag. For meg er det jo heller seint enn tidlig, men det er jo hvis jeg ikke har lagt meg for natten... Det planlegger jeg forresten aa gjore idag, jeg maa jo ruste meg opp til Machu Pichu!! :)

Mye som skjer hele tiden naa, paa en helt annen maate enn tidligere paa mitt eventyr.. Jeg prover aa henge med og faa med meg saa mye som mulig!! Jeg tenker paa alle hjemme..

Hilsner fra 2800 moh, paa andre siden av jorden, H

Ja, sa jeg 24 timer... Det ble mer 30...!! Hehe. Saa utrolig kjekt aa lese alle innleggene, blir kjempe glad!!!! Dere koste dere sikkert paa dagen til Christine, kunne onske at jeg var der sammen med dere!! Okei, i Brasil var det slik at man betalte 1 realles for 15 min ca, det er ca 4 kroner, ikke saa mye, men greien var at hver gang jeg var paa internett og det hadde gaatt 16 min, ble jeg selvfolgelig det neste kvarteret ogsaa! Saa da jeg var paa busstasjonen og skrev forrige melding, gikk tiden over 15 min, og jeg snakket litt med Esteban og Sondre paa faceren. Da jeg var ferdig saa jeg at klokken var blitt veeeldig mye, og endte opp med aa lope til bussen! Det var jo artig, siden jeg rakk det.

Da jeg omsider kom frem til Buenos Aires, var klokken halv 5 om ettermiddagen, og flyet mitt gikk videre allerede 07:30 dagen etterpaa. Jeg trosset min ikke helt friske kropp, og dro rett til flyplassen for aa tilbringe natten der! Det ble en lang natt, men gikk mye fortere da jeg ble kjent med en japaneser og en peruisk fyr i 2-tiden.. Naa er jeg endelig fremme i Peru, Lima. Da jeg ankom igaar paa hotellet rundt halv 11 lokal tid, fikk jeg en liten overraskelse. Den var av det gode slaget, jeg hadde visst allerede betalt mitt opphold her (2 netter)! Jeg fikk en hel dag + natt med et hotellrom, sikkert 3 stjerners for meg selv, og satt inne hele dagen og NOT det! hehe.. Var ikke helt i form heller, saa brukte tiden til aa komme litt til hektene igjen. Har fortsatt en grusom hoste, men det gaar greit, det er bare den ergrelige trangen til aa hoste hver gang det liksom ikke passer helt.

I dag traff jeg gruppen jeg skal reise med i 21 dager. De er alle i aldersruppen 19 - 30 saa vi er en god gjeng paa ca 12 stk, tror jeg! Jeg bor paa rom med en svensk kjei, hun er 30, men vi kommer godt overens, saalangt ihvertfall! ;)

Bortsett fra en laaang busstur, en grusom natt paa flyplassen og en dag foran TVen, litt guiding i taxien paa spanglish, er det ikke mye aa fortelle. Men selv om bussturen var lang var det kjekt aa se mange nye steder. Da vi kjorte gjennom smaa byer, f. eks, saa jeg barn i gaten.. Jeg lurer paa hvordan det er aa vaere herfra, paa en maate. kjenne gatene som jeg kjenner gatene hjemme paa bones. Naar jeg ser gatene her er det som forste gangen jeg og Andreas gikk for aa besoke Sandra og Lena forste gang paa Kraakenes. De bor rett nede i gaten, men for meg virket det som om vi gikk i en evighet, alle tingene jeg saa! Slik er det sikkert her ogsaa, ser saa mange nye ting, alt det der, mens for de som bor her, er det ting de ser HVER dag.... Saa tenker jeg paa kulturforskjellene, og tankemaatene, alt som skiller meg fra dem. For egentlig er vi jo helt like, tenker jeg... Hmm.. dette ble ikke saa bra forklart, men jeg kommer rett fra sein middag med "sour pisco" og rodvin, saa jeg skylder paa det!! :)

Men jeg reiser virkelig ikke alene! Eller jeg gjor jo det, men josses, saa mange mennesker jeg treffer:) !!

Kysser og klemmer fra Peru

Ja... No er jeg heeeelt aleine! :) Sitter aa venter paa bussterminalen her i Florianopolis (vet aldri helt hvordan jeg skal skrive navnene paa stedene jeg besoker, men hkikker paa kart i ny og ne, og har en bok der jeg skriver ned stedene jeg faar besoke..!).. Igaar dro guttene mine fra meg her med bobielen, de var klar for karneval et mindre sted, og skulle tilbake paa en strand vi var for en stund siden, Ferrugem. Jeg var likevel ikke alene siden jeg og min nye norske venninde, Maren, leide rom sammen paa hostel for natten. Hun har dratt til Sao Paulo for aa rekke sitt fly der. Etter mye frem og tilbake i gaar dro jeg og Maren til sentrum her for aa sjekke stemningen dagen for karnevalet offisielt skulle begynne. Folk sa saa mye rart, at det ikke var noe saerlig med liv i dag, og at; nei, det er ikke parrade i dag.. Men naar vi gikk nedover mot det som liksom er hovedgaten eller hva soren her, var det tjukt med folk og live band og samba, og jeg vet ikke hva!! Det var en opplevelse, saa jeg onsker aa komme tilbake hit til karnevalfestivitetene en annen gang! Det er sikkert og visst!

Jeg har 24 timer med busstur foran meg.. :p Det kan jo bli ganske intenst etterhvert, men jeg liker jo egentlig ganske godt aa kjore og kikke! Selv om det er klart at vi ikke kan stoppe paa hvert eneste sted jeg synes ser koselig ut, faar jeg jo paa en maate et inntrykk av hvordan det er litt forskjellige deler av et land. Vet enda ikke ruten vi skal kjore, men vil gjerne finne det ut, saa kan jeg skrive det her... Lange avstander er det i alle fall!

For et par dager siden klarte jeg aa miste mine gode venner og bobilen, eller "Motorhome" som hun er blitt kalt. Jeg ble med de norske jentene for aa dra aa hore et raggaeband paa en strand, og vi avtalte aa treffes et sted for fiesta seinere paa kvelden. Det hele gikk ikke helt som planlagt da vi ikke hadde planlagt klokkeslett, og vi gikk om hverandre.. Det hele ble til at jeg dro paa overnattingsbesok til M&M og fant de dagen etter paa stranden. Jeg maa likevel innromme en viss bekymring rett for de dukket opp paa stranden, siden jeg hadde absolutt ALLE tingene mine i Motorhome.

Men en ting er sikkert, ting ornder seg for snille piker. Jeg synes det er saa kjekt med kommentarene jeg faar her :) Virkelig glad for at folk leser her, og tenker paa meg der hjemme. Det er ihvertfall veldig sikkert at jeg tenker masse paa dere her, smaating som plutselig kan minne meg om noen, eller noe.. Savnet er ikke uutholdelig, det er for mye kjekt som skjer her, men det er stort!

Klemmer fra snill pike, H

Soloppgang er en flott ting! Jeg liker den, som et symbol paa noe nytt. Og kun i seg selv noe saa vakkert at det kan bringe taarer i en hver oyekror.. Jeg saa en slik for ikke saa lenge siden. Satt paa en nydelig strand, og bare saa.. Vannet er ofte varmere om natten, og etter aa ha kjent paa det lunkne vannet, tok jeg av klaerene og hoppet uti sammen md en ny brasiliansk venninde. Det var utrolig deilig og forfriskende!

Jeg har en kjekk nyhet! Dvs, en nyhet ville egentlig vaere en rar terminlogi eller beskrivelse aa sette paa hendelsen smo hendte meg forleden dag. Det hele er bare at jeg traff to norske jenter! Maren og Mari fra ostlige strok.. Jeg gikk en tur alene i denne lille sorfebyen, Barra de Logoa, ost pa oya Floripa. Da jeg gikk forbi en restaurant ved stranden horte jeg et nydelig sprak, NORSK! Jeg snudde meg braatt mot dem, som i refleks, og spurte; "e dokkar norsk??". Det var de og jeg ble sittende en stund og prate. De hadde en adr til meg - jeg reiser til Buenos Aires med buss paa lordag, hvis alt gaar etter planen - og ellers masse fint aa si om stedet. Maren skal vaere paa Costa Rica samtidig som meg, saa kanskje jeg kommer til aa treffe henne igjen der siden, og Mari ville gjerne treffes igjen da vi begge er paa Cuba samtidig! Det passer perfekt, for paa Cuba trenger jeg en komanjong da dette naa er det eneste resterende stedet jeg er aleine.

Naa renner tiden ut her, det er dyrt med internett slike steder som dette, saa prover aa holde meg til 10 - 15 min av gangen, selv om det paa langt naer er like lett hver gang!

Haaper og ber om at ting skal ordne seg like fint fremover som det har gjort til naa! :)

Hilsner fra et ganske graatt Brasil, H

Tenkte jeg ville skrive litt om hva som har skjedd de siste dagene her i Brasil. Det skjer ikke saa altfor meget, men vi tar dagene med ro, og saa skjer det plutselig noe likevel! Tenker paa alle hjemme, og haaper alle er friske og har det bra!!

De siste dagene har vaeret vaert saa som saa, slik det har vaert hele tiden jeg har vaert her i Brasil. Skiftende mellom sol og overskyet, og til og med regn til tider... Det har likevel ikke hindret oss i aa kose oss paa stranden, og barbeque paa kveldstid. Naa har jeg forresten laert meg hvordan man gjor en slik paa chilensk vis! Kort fortalt er det masse deilig kjott og potetsalat og tomatsalat og brod. Vi deler opp kjottet i smaa biter og alle tar fra samme fat!

Paa stranden spiller vi et brasiliansk spill, kan ikke navnet paa det engang, men i ordentlig brasiliansk aand, er spillet forst og fremst for aa ha det goy!

Etter vi har vaert paa stranden e det deilig med en dusj, men siden dusjen i bilen lekker, kan vi ikke bruke den.... Jeg og Cami fant et utleie hus som stod tomt, og fant en dusj i hagen der. Hehe, vi tok oss rett og slett den friheten aa dusje der, og seinere hang vi opp hammoken i hagen og tok en blund! Ordentlig artig, helt til en slags vaktmester kom og skremte livet av oss.. Vi lo likevel godt av det siden!

Saa har jeg faat mange nye venner! Disse chilenske vennene mine traff en bekjent paa dette lille stedet vi var, og jeg ble kjent med to som heter Felipe og en "Chino", vet ikke hva han heter egentlig, men det er jo ikke saa viktig. De leide en liten leilighet et sted, og der bodde det folk fra argentina og brasil som jeg ogsaa ble kjent med. Tre jenter paa 19 fra Porto Alegre, og tre Gutter fra Argentina, Buenos Aires. En annen jente fra brasil viste meg kunsten "swing pao", en turnaktig aktivitet som ser flott ut pga av toystykker mann skal sveive rundt semiparrallelt i mange forskjellige farger! Jeg fikk prove, og fikk det delivis til etterhvert.. Vi har hatt en koslig liten uke sammen med dem!

Jeg har ogsaa blitt kjent med en gatekunstner, Sebastian og hans familie. Hans kone snakket bra engelsk, saa jeg ble vaerende med dem mens de andre tok en shoppingrunde. Da jeg skulle gaa, insisterte Sebastian paa aa gi meg en gave. Han tok frem en type staaltraad, og et lite verktoy, og lagde en nydelig blomst til meg. Den vil jeg ta godt vare paa aa huske dem ved den.

Saa gikk jeg meg en tur paa stranden en dag. Jeg horte musikk og gikk i den retning jeg syntes aa hore tonene komme fra. Der fant jeg et raggaeband som spilte litt forskjellig - ikke bare raggae. De roykte nok ganske sikkert litt forskjellig ogsaa, for aa si det slik. Uansett, de var veldig flinke, og jeg ble sittende. Etter en stund kom en dame bort til meg med en nyyyyyyydelig to maaneder gammel baby paa armen. Hun var konen til vokalisten i bandet, og hun lurte paa om jeg likte det jeg horte. Vi ble sittende aa snakke lenge om alt og ingenting, en veldig koslig dame! Og saa til den musikken - jeg folte at ting virkelig var perfekt!!!!!

Igaar da vi kom hit, et sted helt nord paa oyen Floro Napolis, eller Floripa, horte jeg igjen musikk! Dette var ikke ragge, men fint var det likevel!! Igjen gikk jeg etter lyden som en mann gaar etter Huldra i skogen....:) og jeg fant, jeg fant. Jeg fant faktisk et kultursenter, og ble kjent med fem argentinske gutter paa vei gjennom landet. Det var bra musikk som fylte min underernaerte sjel. Disse chilenske vennene mine har ikke akkurat samme musikkforstaaelse som meg, i den forstand at typen musikk de liker ikke alltid er musikk jeg nodvenigvis liker saa godt.

Saa skrudde vi klokken igaar, en time tilbake. Men for oss har det lite aa si. Ingen i bilen har klokke, vi maa alltid sporre folk om klokkeslett. Det er skikkelig ferie. Naar klokkeslett virkelig ikke er noe viktig.

Engelsken og norksen min for slite.. Jeg begynner aa tenke saa banalt som mulig for aa lettere kunne kommunisere med folk. Jeg foler jeg mister mitt vokabulaer paa engelsk, saa til de grader! Men spansken min faar jeg jo trent! For eksempel igaar da jeg fant det cubanskinspirerte bandet bestaaende av to menn som sang og spilte gitar og en mann som spilte munn-trompet, var det ingen som kunne engelsk! Jeg maatte snakke spansk i mer eller mindre en time, uten hjelp fra noen!! :)

Jeg gleder meg til resten av denne dagen, og lurer paa hva som kommer til aa skje...:)

Naa befinner jeg meg paa en "tranquila" strand litt sor for Florenapolis, eller hva navnet var igjen:)... Det er rett og slett HERLIG! Foler at jeg kan ta ting med ro, og koser meg, selv om vaeret er skiftende.. Det regner ganske ofte, faktisk, men passer bra siden huden min trenger hvile mellom slagene. I gaar morges saa vi soloppgangen fra paa stranden. det var sykt fint!! Ubeskrivelig, vil jeg torre aa paastaa.

Jeg har forresten ogsaa laert meg et nytt spill. "Catcho" kaller de det. Vet ikke hvordan det skrives eller noe, men spillet bestaar av terninger og paa en maate forutsigelse av hva motpartene har paa haanden. Jeg har ogsaa laert andre leker som "waterfall", et kortspill, dette er en ganske lite helsevennlig lek, men vi har det no so kjekt!!

Tiden flyr naar vi har det goy! Igaar gikk vi i nesten tre timer, til en annen strand som heter Playa do Rosa. Vi gikk over fire "fjell", kanskje 100 moh hver i gjennomsnitt, og krysset tre andre strender for aa komme dit. Det var en veldig spesiell tur for meg. Over det ene "fjellet" var det som aa gaa i orken, sand i massevis. Saa var det en annen knaus som det var helt gront og frodig, med smaa elver rennende. Den siste knausen var absolutt min favoritt. Den var lengst, og det var som aa gaa i jungel, vegetasjonen var tett og skikkelig gronn - alt her er saa gront!!- og saa begynte det aa regne i tillegg!

Vi badet paa strendene paa veien, og paa den ene stranden var det fire menn som danset en slags kampdans, husker ikke navnet paa den, men jeg ble staaende aa se paa en stund, det var saa veldig fascinerende.

Det naermer seg karneval; Vet ikke om det er grunnen, men de spiller live musikk i gatene, og folk danser samba saa rumpene nesten faller av!! Dansen er veldig vanskelig synes jeg, MEN jeg danser da med likevel!

Akkurat naa sitter jeg aa venter paa selskap paa skype, Karl Eirik har lovet aa treffe meg her naa, saa jeg haaper han kommer snart. Internettet her er veldig dyrt! og kontakten er forhaandsvis daarlig.

Savner alle fortsatt, tenker paa dere!!

Med en skol i haanden, H

Jaja, da var jeg i Brasil:) De bestemte seg for aa droppe Uruguay, de var mer keen paa Brasil, og spurte meg om jeg ville folge med. Jeg sa ja. Naa er jeg her, etter nesten 24 timer paa veien!! Vi dro fra Rosario i 6-7 tiden paa onsdag, tror jeg.. Dagene gaar litt i surr! Uansett, saa kjorte vi en hel natt, jeg var copilot, eller hva det kalles, saa daa sjaaforen ble byttet ut, fikk jeg ogsaa endelig sove. tidlig om morgenen kom vi til Urugauya , eller et eller annet rart, veldig langt navn. Her krysset vi grensen og gjorde vaar entre i Brasil! Saa var det enda 12 timer paa veien nedover mot Porto Alegre. Paa kvelden fikk vi parkert i en garasje, og vi spiste og slikt, saa var det rett ut hele kvelden. Josh, en canadisk fyr som er med i bilejn, kjente en brasiliansk jente som learte oss samba. Det er en fryktelig vanskelig dans naar det gaar fort. Men veldig kjekt aa prove seg. Det er forresten utrolig vakkert her i Brasil. Frisk og gronn natur gjor det lett a forstaa hvorfor folk er saa festglade mennesker. De er veldig lite bekymrende mennesker virker det som.
Ellers saa har jeg faatt et helt nytt forhold til urte te!! Hehe. Her drikker de te i spesielle glass, med urter helt til toppen, og fyller med jevne mellomrom opp med vann fra termosen de gaar rundt aa bearer paa. Der drikker teen gjennom et filtrert sugeror, saa de drikker kun te, men det hele ser en smule merkelig ut.. Veldig godt, daa, maa jeg legge til.

Vi parkerer som oftest paa bensinstasjoner, eller andre steder vi kan faa gratis tilgang paa strom. Det begynte vi med etter at batteriet paa bilen var flatt, og vi ble ufrivillig vearende en dag lenger i Carlos Paz... Saa vi prover aa gjore det saa billig som mulig. Bensin er likevel dyrt her som alle andre steder! Jeg for min del tror og haaper jeg sparer det opp igjen naa naar vi ikke skal kjore saa velidg lange strekninger, og jeg sparer boutgiftene!

Opplever masse kjekt med mine nye venner, det skjer smaating hele tiden, men vi tar ting med knusende ro, og alle har en meget avslappende holdning. Ferie, paa alle maater. De jeg reiser med snakker forresten godt engelsk! Josh fra Canada, som jeg nevnte, for eksempel. Han har bodd i Chile i et og et halvt aar, likevel er jeg mye flinkere enn han i spansk! Han traff Carra (antonio) og Saguel i Australia, og saa er det kjearesten til Carra, min nye venninne Cami og Carras venner Gorilla (han er litt som en gorilla, faktisk:p) og Pelao, tror det betyr skallet!..

Alle sammen er ferdig utdannet, 23 - 25 aar. Saa jeg er definitivt yngst!! De tar veldig godt vare paa meg, og jeg har det bra!!!

Naa skal jeg forsoke aa skifte billetten min fra Buenos Aires, og prove aa faa flight rett herfra Brasil, det er letter, saa slipper jeg mye reising frem og tilbake! Selv om jeg ikke reiser alle stedene jeg hadde tenkt i utgangspunktet, gjor det ingen ting da jeg faar muligheten til aa se og oppleve andre ting i stedet!

Tenker paa dere hjemme og smiler! :) Haaper alle har det bra til enhver tid. Jeg skulle onske jeg hadde tid og ork til aa skrive til alle sammen, men det har jeg ikke! :p Dere er likevel med meg i tankene alle sammen!

Kyss, klapp og klem,. H